Prinsipper er definert som grunnsetninger. Altså kjernen i noe. Forklarer man ordet på den måten har det nærmest et positivt vedheng.
Livets lære har vist meg noe langt annet om prinsipper. Jeg sier ikke jeg er perfekt og kommet i mål i forhold til å legge av meg snikksnakk om såkalte prinsipper. På langt nær. Men jeg startet som uslipt diamant med mange bastante meninger om ting. Etterhvert har endel blitt rundet av sakte men sikkert. Tilbake står tanken om at prinsipper langt på vei ikke fører med seg spesielt mye bra. Det er ikke utviklende for mennesket selv å stå fast ved sine fastlåste meninger i ett og alt. De er en unnskylding for å slippe å ta tak i ting en bør rokke ved. Få ting i livet er uten bevegelse ene eller andre veien. De hindrer mer enn de løser noe.
Hva er prinsipper annet enn fastlåste urokkelige holdninger? Når har de bare ført bra med seg? Det har lite med kompromiss å gjøre- såpass er sikkert. Det er ikke mye rom for en gi og ta- mentalitet hvis noen kommer trekkende med disse grunnsetningene sine. Da er ting fatlast, avgjort og bestemt. Det forteller motparten at den skal få en solid porsjon med motstand om ønsket dens er motstridene med Prinsippet. De kan altså representere egenskaper ved en viss type menneske. Egenskaper som ikke bare er enkle å forholde seg til for andre.
Prinsipper har mange ganger endret livet til folk, men ikke alltid til det bedre. Det går begge veier. Ikke føles det bra å bli utsatt for en persons urokkelighet. Man føler seg naiv og dum. Du føler du er utsatt for noe som kan minne om ovenfra og ned holdning, og blir fortalt hva som er den rette sti- altså prinsippet. Og like ille er det motsatte altså når man må slå knyttnevne hardt i bordet og avgjøre saken med veto og trekke fram prinsipp-trumfkortet.
Prinsipper er altså grunnsetninger. Men all erfaring viser at grunnsetninger forandrer seg med tid, rom og kultur. Likevel får jeg ikke den følelsen når jeg snakker med folk som har bestemt seg for et prinsipp. De meningene er kommer for å bli.....
søndag 29. juni 2008
tirsdag 24. juni 2008
Diktet
Jeg sitter å skal skrive det uskrevne dikt.
Det ingen før har skrevet.
Det geniale.
Sette sammen de rette ordene
Få fram nyansen
Stemningen som beveger.
Det ene.
Det store.
Diktet.
Hvor ble det av dem?
Ordene?
Lager meg en skive brød mens jeg venter.
Venter på de store ordene.
Til diktet.
Det.
Det ingen før har skrevet.
Det geniale.
Sette sammen de rette ordene
Få fram nyansen
Stemningen som beveger.
Det ene.
Det store.
Diktet.
Hvor ble det av dem?
Ordene?
Lager meg en skive brød mens jeg venter.
Venter på de store ordene.
Til diktet.
Det.
søndag 22. juni 2008
Jeg maler dagen.
Jeg maler dagen med farger fra livet.
Rødt for lidenskap og temperament.
Blått og lilla for harmoni og ettertanke.
Gult og grønt for missunnelse og sjalusi.
Hvitt for de lyse og rene tankene.
Svart for de mørke og triste tankene.
Og rosa for alle drømmene
Rødt for lidenskap og temperament.
Blått og lilla for harmoni og ettertanke.
Gult og grønt for missunnelse og sjalusi.
Hvitt for de lyse og rene tankene.
Svart for de mørke og triste tankene.
Og rosa for alle drømmene
lørdag 21. juni 2008
Gje meg eit glansbilde
Gje meg eit glansbilde
med englar på.
Englar med raude bollekinn
på rosa skyer.
Eg ska ta vare på det.
Godt vare på det.
Gøyme det i boka som er laga for sånt.
Laga for dei fine glasa bilda.
Dei med englar på.
med englar på.
Englar med raude bollekinn
på rosa skyer.
Eg ska ta vare på det.
Godt vare på det.
Gøyme det i boka som er laga for sånt.
Laga for dei fine glasa bilda.
Dei med englar på.
Du kan eie...
Du kan eie..
Du kan eie ting.
Du kan eie dem alene.
Du kan eie ting,
men ikke minnene bak.
Du kan eie ting,
men ikke meningen bak.
Du kan eie ting,
men ikke sorgen bak.
du kan eie ting-
eie dem alene.
lillee
Du kan eie ting.
Du kan eie dem alene.
Du kan eie ting,
men ikke minnene bak.
Du kan eie ting,
men ikke meningen bak.
Du kan eie ting,
men ikke sorgen bak.
du kan eie ting-
eie dem alene.
lillee
Flere rare tanker fra lille meg på jord.
Tid er en rar greie....
Det siste året har vært et langt år som har gått fort.
Det siste året har vært et langt år som har gått fort.
søndag 15. juni 2008
Livet som risikosport..
Kan tro flytte fjell eller er det bare en floskel vi bruker for å være positiv? Er det egentlg sånn i praksis at det går an å få til å rokke ved ting som virker fastlåst? Er viljen nok til å forandre forutsetninger som er lagt, liksom? Hadde vært fint å visst akkurat det.
Det er jo ikke sånn at man har garantier i livet. Take it or leave it. Man vet ikke hva som er rundt neste sving. Uansett hvor mange forhåndsregler man tar er livet fylt med momenter av usikkerhet. Skal man unngå det så må man mure seg inne, og hvilket liv er det? Er det et liv?
Vi forholder oss til usikkerhet på ulik måte. Noen tar tilfart og satser. Mens andre setter seg ved et bord og beregner kalkylier. Noen av oss vil vite. Noen er sånn at de ikke liker risiko. Vil vite ting litt sikkert og trenger det. Men garantier er det få av i livet. Sats eller la vær. Lar du vær er det en rissiko i seg selv. Vissheten om at du lot vær noe som kunne blitt positivt på en eller annen måte.
Det gjelder å finne balansen mellom å leve livet til det fulle og takle usikkerhet, og det å beholde troen på at tro flytter fjell om viljen er stor nok .
Det er jo ikke sånn at man har garantier i livet. Take it or leave it. Man vet ikke hva som er rundt neste sving. Uansett hvor mange forhåndsregler man tar er livet fylt med momenter av usikkerhet. Skal man unngå det så må man mure seg inne, og hvilket liv er det? Er det et liv?
Vi forholder oss til usikkerhet på ulik måte. Noen tar tilfart og satser. Mens andre setter seg ved et bord og beregner kalkylier. Noen av oss vil vite. Noen er sånn at de ikke liker risiko. Vil vite ting litt sikkert og trenger det. Men garantier er det få av i livet. Sats eller la vær. Lar du vær er det en rissiko i seg selv. Vissheten om at du lot vær noe som kunne blitt positivt på en eller annen måte.
Det gjelder å finne balansen mellom å leve livet til det fulle og takle usikkerhet, og det å beholde troen på at tro flytter fjell om viljen er stor nok .
tirsdag 27. mai 2008
Troll eksisterer ennå.
Troll finnes. De er flere og nærmere enn man skulle tro og ønske.
Du har de som er små. De som på en god dag er ekstremt sjarmerende. Vi kaller dem på folkemunne for trollunger. Stort sett greie å ha med å gjøre, men når glimtet i øyet blir for godt markert, så er det bare å være på vakt. Da er trollet på vei fram. Noen blir trollunger av sukker. Andre har andre fristelser som får frem denne typen troll.
Noen er troll av fysiske årsaker. Det er fordi håret står til alle kanter samtidig som de har en vorte på nesen. Dem finnes det ikke mange av, tror jeg, men jeg tar dem med likevel.
Noen er det fordi de ikke er så sympatiske av natur. Det er noe med personligheten som gjør at de får andre dødelige til å snurpe sammen munnen og trekke øyebrynene tettere sammen. Dette har mest med oppførsel å gjøre.
Noen troll er usynlig. De er likevel store og farlige om de får feste seg. De finnes i alle mulige varianter og jeg skal liste opp noen.
Det er "alle andre"- trollet. Det er den stemmen inni deg som sier at alle andre er flinkere, eller gjør flere av de riktige tingene. Det kan være alt fra at de ikke røyker, trener nok, spiser sundt eller legger seg tidsnok.
Et annet troll som er litt usympatisk er missunnelighetstrollet. Det er som en gul seig klump i magen som ikke liker at andre har mer enn du har. Som syns det er ekstremt urettferdig at akkurat de folkene klarte å skaffe seg akkurat det som du selv egentlig ønsker deg. Trollet som ikke unner andre lykke eller ting.
Troll finnes og de er nær. Kanskje ser du på et no og kanskje må du se i et speil for å se et. Ikke vet jeg. Vet bare at troll finnes. De er nær. Pass deg bare.
Du har de som er små. De som på en god dag er ekstremt sjarmerende. Vi kaller dem på folkemunne for trollunger. Stort sett greie å ha med å gjøre, men når glimtet i øyet blir for godt markert, så er det bare å være på vakt. Da er trollet på vei fram. Noen blir trollunger av sukker. Andre har andre fristelser som får frem denne typen troll.
Noen er troll av fysiske årsaker. Det er fordi håret står til alle kanter samtidig som de har en vorte på nesen. Dem finnes det ikke mange av, tror jeg, men jeg tar dem med likevel.
Noen er det fordi de ikke er så sympatiske av natur. Det er noe med personligheten som gjør at de får andre dødelige til å snurpe sammen munnen og trekke øyebrynene tettere sammen. Dette har mest med oppførsel å gjøre.
Noen troll er usynlig. De er likevel store og farlige om de får feste seg. De finnes i alle mulige varianter og jeg skal liste opp noen.
Det er "alle andre"- trollet. Det er den stemmen inni deg som sier at alle andre er flinkere, eller gjør flere av de riktige tingene. Det kan være alt fra at de ikke røyker, trener nok, spiser sundt eller legger seg tidsnok.
Et annet troll som er litt usympatisk er missunnelighetstrollet. Det er som en gul seig klump i magen som ikke liker at andre har mer enn du har. Som syns det er ekstremt urettferdig at akkurat de folkene klarte å skaffe seg akkurat det som du selv egentlig ønsker deg. Trollet som ikke unner andre lykke eller ting.
Troll finnes og de er nær. Kanskje ser du på et no og kanskje må du se i et speil for å se et. Ikke vet jeg. Vet bare at troll finnes. De er nær. Pass deg bare.
tirsdag 6. mai 2008
Hårdager
Jeg pleier å høre at jeg har et tjukt og godt hår. Fall er det også i det. Håret er strengt tatt ikke det jeg er minst fornøyd med på meg selv. Alt burde jo ligge til rette for et enkelt og greit hårliv. Men så enkelt er det ikke. Å nei da!
Hva er det med hårdager? De irriterer uansett om de er gode eller dårlige. Mulig det høres utakknemmlig ut, men det er sant. Jeg har mange rare hårdager. De er styrt av tilfeldigheter- vertfall tilsynslatene. Men en kan virkelig begynne å lure. Er det så tilfeldig? Sitter det noen der oppe og erter meg?
Hvorfor er det sånn at man har gode hårdager når man bare skal være hjemme, ja kanskje til og med skal og må ligge i senga mesteparten av dagen. Og skal man på noe spesielt så vær sikker på at håret ligger enten flatt eller bungler seg på alle tenkelige feile måter. Det slår ikke feil.
Ta i dag. Jeg må sove i dag. Må. Og håret bølger seg så fint at jeg nesten burde ta bilde for å bevise det. Det er dirkete frekt av det hersens håret. Jeg har sovet tre timer i natt. Tre timer! Jeg er jo nødt å ta igjen litt søvn på dagtid. Nødt rett og slett. Og her sitter jeg med DEN bra hårdagen. Så bortkastet.
På gode hårdager hvor jeg skal være sosial skjer ett av to- det regner eller blåser. Hvordan er det mulig? Og hva er vitsen med en bra hårdag om man ikke får vist den fram?
Tror de der oppe er noen store humorister og ertekroker av dimensjoner. Det er det jeg tror.
Hva er det med hårdager? De irriterer uansett om de er gode eller dårlige. Mulig det høres utakknemmlig ut, men det er sant. Jeg har mange rare hårdager. De er styrt av tilfeldigheter- vertfall tilsynslatene. Men en kan virkelig begynne å lure. Er det så tilfeldig? Sitter det noen der oppe og erter meg?
Hvorfor er det sånn at man har gode hårdager når man bare skal være hjemme, ja kanskje til og med skal og må ligge i senga mesteparten av dagen. Og skal man på noe spesielt så vær sikker på at håret ligger enten flatt eller bungler seg på alle tenkelige feile måter. Det slår ikke feil.
Ta i dag. Jeg må sove i dag. Må. Og håret bølger seg så fint at jeg nesten burde ta bilde for å bevise det. Det er dirkete frekt av det hersens håret. Jeg har sovet tre timer i natt. Tre timer! Jeg er jo nødt å ta igjen litt søvn på dagtid. Nødt rett og slett. Og her sitter jeg med DEN bra hårdagen. Så bortkastet.
På gode hårdager hvor jeg skal være sosial skjer ett av to- det regner eller blåser. Hvordan er det mulig? Og hva er vitsen med en bra hårdag om man ikke får vist den fram?
Tror de der oppe er noen store humorister og ertekroker av dimensjoner. Det er det jeg tror.
Å smi mens jernet er varmt.
Å smi mens jernet er varmt. Det er lurt det. Undervurder aldri motparten. I det minste er det et godt tips å holde vaffelhjertene halvlunket underveis.
fredag 2. mai 2008
Tøffe kvinner det vil vi ha.
Mot i brystet
vett i pannen
stål i ben og armen
slike jenter det vil gamle Norge ha.
Margrethe Munthe sangen fikk en litt ny vridning på 70-tallet. Da skulle jenter være selvstendig. Og med selvstendig mener vi selvsagt at kvinner både skal like og klare nøyaktig det samme som en mann.
Men hvorfor det liksom? Har alltid lurt på hvorfor debatten ble vinklet sånn. Hvorfor kuliminerer ofte likestilingsdebatten med at kvinner og menn skal være like?
Jeg er en sterk kvinne. Jeg er en selvstendig kvinne. Men kan jeg alt som en mann kan? Nei, for med sterk mener jeg ikke muskelsterk. Ta dekkskifting for eksempel. Det nytter jo ikke at jeg vet hvordan det gjøres i teorien om jeg søren ikke får løs en eneste bolt. Har vel aldri fått løs en bolt i hele mitt liv. ( Kan jo hende det mest forteller at jeg er sløv å smørre boltene mer enn det forteller noe annet.)
Mamma pleier å si at en kvinne kan alt en mann kan. Vi trenger bare litt lenger tid på det. Joda, jeg føler meg overhode ikke underlegen noen mann, men jeg ser ikke hvorfor jeg skal på død og liv ha mannfolkinteresser på områder jeg overhode ikke bryr meg om. Men det er klart. Vi ler av menn som dauer ved siden av brødboksen. Det er jo like teit å sitte i mørket, fordi men ikke sjekker om vi klarer å skifte lyspære selv, liksom.
Jeg tror at de tradisjonelle mønstrene over hva som er kvinneoppgaver og mannfolkjobber sitter godt fast i familiene rundt omkring. I går dro jeg på selvvask med bilen. En lang, lang rad av biler som skulle gjennom samme behandling som min. Dette var forøvrig tredje runde jeg har på selvvask. Og som alltid; Jeg og mannfolk. Det er tydelig menn som vasker bilen.
Ang meg og selvvask: Klart jeg geier jobben reint fysisk. Den er hverkan tung eller vanskelig å gjennomføre. En kan bli litt våt og litt skitten, men det er egentlig en grei jobb. Jeg liker det ikke likevel. Der står jeg på det som tydelig er mennenes domene og skal vaske bilen. Det er fire "avlukker", og raden med de som venter står parkert rett ovenfor. Og de venter og kjeder seg og følger mer eller midre ufrivillig med på de andre som vasker. (På seg selv kjenner man jo andre..) Jeg føler meg så dum. Jeg tenker det lyser lang vei at jeg ikke er noen ekspert på området. Første gangen var verst. Jeg knotet og knotet med myntapparatet og med spylepistolen, og gudene vet hva som gikk meg i mot. Der stod de på alle kanter og var så selvsikker og vant at det halve kunne vært nok. Hvorfor er det sånn at vi kvinner ofte tenker vi må være så flink på mannfolkting? Det er jo en ærig sak at man ikke kan ting. Jeg opplever ikke jeg er unik når det kommer til det punktet. Det sitter litt inne å innrømme at vi ikke har peiling på ting som menn tradisjonelt er gode på. Vi er jo tross alt tøffe og selvstendige kvinner.
Jeg kom på en liten historie om dette. Venninna mi ble sendt på Biltema av samboeren sin for å kjøpe en bestemt del til bilen. Hun ble stående lenge og vel ved en hylle og lure på hvilken av de to tre fire ulike variantene det no egentlig var hun skulle ha. En mannlig ansatt kom bort og spurte om hun trengte hjelp. Å nei nei nei. Dette klarte hun selv, og satte opp en selvsikker og overbevisende mine. Hun tok så en av de fire, betalte og dro hjem med feil del... Men det hører muligens med til historien at hun helga før hadde snakket med han samme ansatte ute på byen, og kom i skade for å fortelle at hun var bilmekaniker.....
Mamma er en tøff dame som ikke lar seg stoppe så lett. Midt på nittitallet bygde hun hus selv om hun var alenemor. Hun tok også på seg jobben med å tapetsere hele huset selv. Men dama følte seg ikke like tøff da hun skulle sette i gang med jobben samtidig som det vrimlet av arbeidere i huset. Elektriker, to snekkere osv. Alle var såklart mannfolk. Men hun måtte jo og satte igang. Etter noen dager kom han ene inn til henne og sa: Fortell meg, jobber du med dette til vanlig også? Det forteller minst to ting. Han syns hun gjorde en god jobb, og han var ikke vant til at en kvinne stod med sånt alene.
Tøffe kvinner vil vi ha, men må vi være mest mulig lik en mann?
vett i pannen
stål i ben og armen
slike jenter det vil gamle Norge ha.
Margrethe Munthe sangen fikk en litt ny vridning på 70-tallet. Da skulle jenter være selvstendig. Og med selvstendig mener vi selvsagt at kvinner både skal like og klare nøyaktig det samme som en mann.
Men hvorfor det liksom? Har alltid lurt på hvorfor debatten ble vinklet sånn. Hvorfor kuliminerer ofte likestilingsdebatten med at kvinner og menn skal være like?
Jeg er en sterk kvinne. Jeg er en selvstendig kvinne. Men kan jeg alt som en mann kan? Nei, for med sterk mener jeg ikke muskelsterk. Ta dekkskifting for eksempel. Det nytter jo ikke at jeg vet hvordan det gjøres i teorien om jeg søren ikke får løs en eneste bolt. Har vel aldri fått løs en bolt i hele mitt liv. ( Kan jo hende det mest forteller at jeg er sløv å smørre boltene mer enn det forteller noe annet.)
Mamma pleier å si at en kvinne kan alt en mann kan. Vi trenger bare litt lenger tid på det. Joda, jeg føler meg overhode ikke underlegen noen mann, men jeg ser ikke hvorfor jeg skal på død og liv ha mannfolkinteresser på områder jeg overhode ikke bryr meg om. Men det er klart. Vi ler av menn som dauer ved siden av brødboksen. Det er jo like teit å sitte i mørket, fordi men ikke sjekker om vi klarer å skifte lyspære selv, liksom.
Jeg tror at de tradisjonelle mønstrene over hva som er kvinneoppgaver og mannfolkjobber sitter godt fast i familiene rundt omkring. I går dro jeg på selvvask med bilen. En lang, lang rad av biler som skulle gjennom samme behandling som min. Dette var forøvrig tredje runde jeg har på selvvask. Og som alltid; Jeg og mannfolk. Det er tydelig menn som vasker bilen.
Ang meg og selvvask: Klart jeg geier jobben reint fysisk. Den er hverkan tung eller vanskelig å gjennomføre. En kan bli litt våt og litt skitten, men det er egentlig en grei jobb. Jeg liker det ikke likevel. Der står jeg på det som tydelig er mennenes domene og skal vaske bilen. Det er fire "avlukker", og raden med de som venter står parkert rett ovenfor. Og de venter og kjeder seg og følger mer eller midre ufrivillig med på de andre som vasker. (På seg selv kjenner man jo andre..) Jeg føler meg så dum. Jeg tenker det lyser lang vei at jeg ikke er noen ekspert på området. Første gangen var verst. Jeg knotet og knotet med myntapparatet og med spylepistolen, og gudene vet hva som gikk meg i mot. Der stod de på alle kanter og var så selvsikker og vant at det halve kunne vært nok. Hvorfor er det sånn at vi kvinner ofte tenker vi må være så flink på mannfolkting? Det er jo en ærig sak at man ikke kan ting. Jeg opplever ikke jeg er unik når det kommer til det punktet. Det sitter litt inne å innrømme at vi ikke har peiling på ting som menn tradisjonelt er gode på. Vi er jo tross alt tøffe og selvstendige kvinner.
Jeg kom på en liten historie om dette. Venninna mi ble sendt på Biltema av samboeren sin for å kjøpe en bestemt del til bilen. Hun ble stående lenge og vel ved en hylle og lure på hvilken av de to tre fire ulike variantene det no egentlig var hun skulle ha. En mannlig ansatt kom bort og spurte om hun trengte hjelp. Å nei nei nei. Dette klarte hun selv, og satte opp en selvsikker og overbevisende mine. Hun tok så en av de fire, betalte og dro hjem med feil del... Men det hører muligens med til historien at hun helga før hadde snakket med han samme ansatte ute på byen, og kom i skade for å fortelle at hun var bilmekaniker.....
Mamma er en tøff dame som ikke lar seg stoppe så lett. Midt på nittitallet bygde hun hus selv om hun var alenemor. Hun tok også på seg jobben med å tapetsere hele huset selv. Men dama følte seg ikke like tøff da hun skulle sette i gang med jobben samtidig som det vrimlet av arbeidere i huset. Elektriker, to snekkere osv. Alle var såklart mannfolk. Men hun måtte jo og satte igang. Etter noen dager kom han ene inn til henne og sa: Fortell meg, jobber du med dette til vanlig også? Det forteller minst to ting. Han syns hun gjorde en god jobb, og han var ikke vant til at en kvinne stod med sånt alene.
Tøffe kvinner vil vi ha, men må vi være mest mulig lik en mann?
lørdag 26. april 2008
En vakker dag.
En vakker dag.
En vakker dag, sier du?
Ett eller annet skal skje en vakker dag.
Om den vakre dagen bare er kalt vakker, og ikke er det, så er den likevel en vakker dag. For det er en dag bortenfor dagen i dag, og en dag man har sett fram til. Det er derfor en dag med tittelen "en vakker dag".
En vakker dag skal jeg... ja, hva skal jeg? Hva er så spesielt på vakre dager? Sånn reint bortsett fra at man ser for seg at de er vakre og fine. Kan noen forklare meg det? Sånn vennligst?
Hvorfor er det viktig at den dagen- akkurat den dagen- er vakker? Hvorfor det, liksom? Man kan gjøre akkurat de samme tingene på mindre vakre dager. Hvorfor ser man for seg at dagen må være så vakker. Hvorfor? Hva ER det som skal skje den vakre dagen? Skjer det spesielle ting eller driver vi bare å later som om det finnes godværsdager med innhold?
Og hva kaller man en dag som ikke er vakker? Hva inneholder en sånn dag, og hvorfor i det hele tatt snakke om utseenet til dager? Når hadde en dag kun en nyanse gjennom hele dagen.
En vakker dag, sier du?
Ett eller annet skal skje en vakker dag.
Om den vakre dagen bare er kalt vakker, og ikke er det, så er den likevel en vakker dag. For det er en dag bortenfor dagen i dag, og en dag man har sett fram til. Det er derfor en dag med tittelen "en vakker dag".
En vakker dag skal jeg... ja, hva skal jeg? Hva er så spesielt på vakre dager? Sånn reint bortsett fra at man ser for seg at de er vakre og fine. Kan noen forklare meg det? Sånn vennligst?
Hvorfor er det viktig at den dagen- akkurat den dagen- er vakker? Hvorfor det, liksom? Man kan gjøre akkurat de samme tingene på mindre vakre dager. Hvorfor ser man for seg at dagen må være så vakker. Hvorfor? Hva ER det som skal skje den vakre dagen? Skjer det spesielle ting eller driver vi bare å later som om det finnes godværsdager med innhold?
Og hva kaller man en dag som ikke er vakker? Hva inneholder en sånn dag, og hvorfor i det hele tatt snakke om utseenet til dager? Når hadde en dag kun en nyanse gjennom hele dagen.
En dag.
En dag ska jeg skrive om det.
En dag.
En dag.
En vakker dag.
En såkalt vakker dag.
En dag skal jeg skrive om det.
Om det.
En dag.
En vakker dag.
En dag.
En dag.
En vakker dag.
En såkalt vakker dag.
En dag skal jeg skrive om det.
Om det.
En dag.
En vakker dag.
fredag 25. april 2008
Du.
Du var der.
plutselig.
bare var der.
Du kom og ble borte
Kom tilbake
og ble
Like fort som du var her, forsvant du.
Du er tilstede der du ikke er og aldri kommer
Du er det...
Du er
Du er du
og deg
Jeg er meg
og jeg savner deg
plutselig.
bare var der.
Du kom og ble borte
Kom tilbake
og ble
Like fort som du var her, forsvant du.
Du er tilstede der du ikke er og aldri kommer
Du er det...
Du er
Du er du
og deg
Jeg er meg
og jeg savner deg
onsdag 23. april 2008
De små tingene.
Mange snakker om de små tingene. Vi snakker om det som om det er ting vi alle vet hva er. Noe universelt. At bare man sier "de små tingene" så forventer man at alle rundt en skal nikke samtykkene. "Ja, mmm... de SMÅ tingene, ja. De som utgjør FORSKJELLEN."
De små tingene skal liksom vise at vi er våken i livene våre. At vi er engasjert. At vi bryr oss andre ting enn rein velstand. Det er ikke ofte folk snakker om de små tingene samtidig som de nevner den nye bilen og jakken til 4000- selv om det sikkert bringer fram et stort glis hos de det gjelder. Så hvorfor er ikke gledeshyl over ny jakke en av de små tingene? Eller er det en av de små tingene i livet? Å hyle ekstatisk over en skikkelig knallbra jakke?
Hva er lite nok til å være små ting? Har det noe med fysisk størrelse å gjøre i det hele tatt?
Må det forresten være nesten gratis for å fortjene å være en liten ting?
Hvem er flinkest til å nyte små ting i livet- rike eller fattige?
Og hvorfor sier vi de små TINGENE. Det er jo ofte ikke TING involvert i det hele og det store.
De små tingene skal liksom vise at vi er våken i livene våre. At vi er engasjert. At vi bryr oss andre ting enn rein velstand. Det er ikke ofte folk snakker om de små tingene samtidig som de nevner den nye bilen og jakken til 4000- selv om det sikkert bringer fram et stort glis hos de det gjelder. Så hvorfor er ikke gledeshyl over ny jakke en av de små tingene? Eller er det en av de små tingene i livet? Å hyle ekstatisk over en skikkelig knallbra jakke?
Hva er lite nok til å være små ting? Har det noe med fysisk størrelse å gjøre i det hele tatt?
Må det forresten være nesten gratis for å fortjene å være en liten ting?
Hvem er flinkest til å nyte små ting i livet- rike eller fattige?
Og hvorfor sier vi de små TINGENE. Det er jo ofte ikke TING involvert i det hele og det store.
tirsdag 22. april 2008
Gudene må være gale!
Jeg vet hvor jeg bor. Jeg vet at her jeg bor er april snømåneden over alle. Men likevel blir jeg like trist, sur og lei hver gang det snør.
Så i dag skjedde det. Jeg så opp og tenkte:
Fortell meg, har jeg irritert dåkker siden det fortsatt snør?
Kabom! Et svært brak til svar.
Og hele trappa mi full av snø. Takras.
Ja, sånn går no dagan her oppe!!
Så i dag skjedde det. Jeg så opp og tenkte:
Fortell meg, har jeg irritert dåkker siden det fortsatt snør?
Kabom! Et svært brak til svar.
Og hele trappa mi full av snø. Takras.
Ja, sånn går no dagan her oppe!!
fredag 18. april 2008
Pikant
Hva betyr egentlig pikant?
Tenk over det.. Når bruker man ordet pikant.
Om sexy undertøy har jeg hørt det brukt.
Mat kan ha en pikant smak.
Men hva betyr egentlig pikant. Hvordan forklare ordet pikant?
Jeg vet faktisk ikke. Fant det ikke i mine ordbøker. Ei heller på wikipedia.
Tenk over det.. Når bruker man ordet pikant.
Om sexy undertøy har jeg hørt det brukt.
Mat kan ha en pikant smak.
Men hva betyr egentlig pikant. Hvordan forklare ordet pikant?
Jeg vet faktisk ikke. Fant det ikke i mine ordbøker. Ei heller på wikipedia.
torsdag 10. april 2008
Myggstikk
Myggstikk
Det første myggstikket
svulmar opp
blir raudt og håvent
Det verkar og bankar
...før du berre må klø
klø og klø
Det gjer ikkje fred
Svir gjer det og.
(Du er mitt første myggstikk.)
2007
Det første myggstikket
svulmar opp
blir raudt og håvent
Det verkar og bankar
...før du berre må klø
klø og klø
Det gjer ikkje fred
Svir gjer det og.
(Du er mitt første myggstikk.)
2007
onsdag 9. april 2008
Fint lite sitat
Jeg hørte et fint lite sitat i dag:
Når du blir mor
slutter du å være bildet
og blir rammen.
Når du blir mor
slutter du å være bildet
og blir rammen.
Ikke tenk!
Jeg har lovet meg selv å la vær å tenke på noe.
En eneste liten ting har jeg forbudt meg selv å tenke på.
Ikke lov!
Kutt den ut den tanken!sier jeg.
Hører du?
Gjett hva jeg tenker på?
En eneste liten ting har jeg forbudt meg selv å tenke på.
Ikke lov!
Kutt den ut den tanken!sier jeg.
Hører du?
Gjett hva jeg tenker på?
mandag 7. april 2008
A womans heart.
By Chris de Burgh
Album: "Quiet Revolution" - 1999
A woman's heart is filled with passion,
A woman's heart is filled with lust,
If you don't believe that these things happen,
Could be the biggest mistake that a man can make;
A woman's night is filled with dreaming,
Of the perfect man, who may not be you,
If we don't see what she's been missing,
Could be the biggest mistake that a man can make;
She wants to get near to you, don't turn her away,
She wants to get through to you, she wants to say;
Give me your night and I will show you my passion,
Give me your lust and I will drink you dry,
Give me your dreams and I will show you a lover,
Give me your heart and I will hold you close,
And I will love you till the day I die;
A woman's day is filled with longing,
For a little romance and company,
If we don't look or just don't listen,
Could be the biggest mistake that a man can make;
She wants to get near to you, don't turn her away,
She wants to get through to you, she wants you to say;
Give me your night and I will show you my passion,
Give me your lust and I will drink you dry,
Give me your dreams and I will show you a lover,
Give me your heart and I will hold you close,
And I will love you 'til the day I die;
Give me your night and I will show you my passion,
Give me your lust and I will drink you dry,
Give me your dreams and I will show you a lover,
Give me your heart and I will hold you close,
And I will love you till the day I die;
A woman's heart, a woman's heart,
A woman's heart is filled with passion,
A woman's heart is filled with lust,
A woman's heart is filled with dreaming,
A woman's heart is yours forever.
Album: "Quiet Revolution" - 1999
A woman's heart is filled with passion,
A woman's heart is filled with lust,
If you don't believe that these things happen,
Could be the biggest mistake that a man can make;
A woman's night is filled with dreaming,
Of the perfect man, who may not be you,
If we don't see what she's been missing,
Could be the biggest mistake that a man can make;
She wants to get near to you, don't turn her away,
She wants to get through to you, she wants to say;
Give me your night and I will show you my passion,
Give me your lust and I will drink you dry,
Give me your dreams and I will show you a lover,
Give me your heart and I will hold you close,
And I will love you till the day I die;
A woman's day is filled with longing,
For a little romance and company,
If we don't look or just don't listen,
Could be the biggest mistake that a man can make;
She wants to get near to you, don't turn her away,
She wants to get through to you, she wants you to say;
Give me your night and I will show you my passion,
Give me your lust and I will drink you dry,
Give me your dreams and I will show you a lover,
Give me your heart and I will hold you close,
And I will love you 'til the day I die;
Give me your night and I will show you my passion,
Give me your lust and I will drink you dry,
Give me your dreams and I will show you a lover,
Give me your heart and I will hold you close,
And I will love you till the day I die;
A woman's heart, a woman's heart,
A woman's heart is filled with passion,
A woman's heart is filled with lust,
A woman's heart is filled with dreaming,
A woman's heart is yours forever.
søndag 6. april 2008
Kompliment fra min 5års gamle datter.
Jeg lot meg friste til et tullkjøp. Jeg fikk meg briller til 100 kroner på Kaphal. Og siden jeg ennå ikke har knødd meg til å kjøpe ordentlige lesebriller så ble det sånn.
Jeg tok dem på og spurte mine døtre: Var mamma fin med disse?
5åringen så lenge på meg og svarte: Mamma, æ syns du var veldig veldig fin med dem, men det e sikkert noen som blir å syns du e litt stygg i dem å.
Jeg tok dem på og spurte mine døtre: Var mamma fin med disse?
5åringen så lenge på meg og svarte: Mamma, æ syns du var veldig veldig fin med dem, men det e sikkert noen som blir å syns du e litt stygg i dem å.
Utbrenthet.
Utbrenthet er omtalt som en av de nye folkesykdommene. Bondevik var intervjuet rett før nyttår i fjor om temaet. Aldri før har jeg lyttet så intenst til hans ord. Der og da skjønte jeg hvor ekstremt viktig det var at han gikk åpent ut om hvorfor han ikke var på jobb den perioden. Jeg har trodd jeg skjønte det før, men da falt en brikke på plass. Jeg har vært en av de som har slengt litt med leppa. Mente at det der burde han takle som ville bli selveste Statsministeren. Men valget om åpenhet var viktig.
Det var for meg og min del at han gjorde det. Jeg er 1 av 30 000 andre som ble "satt ut" av arbeidsfunksjon pga utbrenthet bare i fjor. Men hans ord var viktig for meg. Jeg er tross alt normal, sa han. Han satt på åpent tv og sa at det jeg opplever er normalt, og det er ikke noen grunn til å se mer ned på seg selv av den grunn. Dette kan skje hvem som helst. Der og da ble jeg plassert som en av mange som ikke taklet presset. Jeg var ikke bare den ene. Det er flere enn meg som føler at de ikke duger. Det er ikke bare lille meg. Selv Kjell Magne Bondevik møtte veggen. Da måtte jo jeg ha lov til det.
Jeg kunne skrevet lange innlegg om hva som gjorde at jeg møtte denne berømte veggen. Men det er til syvende og sist kun og bare sosialpornografi. Jeg vet det er mange årsaker til det. At jeg vet og er bevisst er det viktige. For andre er det bare grøftegraving å finne ut av det.
Men jeg vil fortelle noe om det å gå syk fordi du er sliten. Det er på alle måter så ekstremt vondt. Som sykemeldt er du satt på siden av samfunnet. Du kan ikke brukes til noe. Du må ta en pause, og mye i livet er på vent. Du har ingen valg og du blir tvunget til å puste ut.
Nå er det nye regler ute å går. Ikke lenge etter at en sykemelding er trådt i kraft skal du redegjøre for noe som på fint kalles "restarbeidsevne". En kan si hva en vil. Men det er jammen ikke lett å forklare "restarbeidsevne" når viljen er der, men kroppen har streiket. Hodet er ikke med. Hvordan forklare dette til NAV og arbeidsgiver når du selv ikke ennå har hverken godtatt eller forstått hva som har skjedd med deg? Hadde noe konkret feilt meg så er det lett å skjønne en annens manglende evne til å greie å jobbe. Men når det sitter en tilsynelatende frisk person foran deg. En person som har dykket godt ned i sminkeskrinet for å skjule lilla poser under øynene og den gustne grå huden. En person som har lag erfaring med å smile til verden uansett hvor grått det er på innsiden. Ja, da er det nesten forståelig at det er lett å falle for fristelsen med å være litt fordomsfull til "plager" som mine.
Så har du alle kommentarene fra folk som sikkert egentlig mener det vel. Folk vet ofte ikke hvordan ting er før de har levd det på kroppen. Sånn er det jo. De fleste vil jo sin neste vel. Men slike velmenende kommentarer kan også gjøre vondt, og noen ganger vondt verre. Her følger et lite utvalg:
Savner du ikke kollegaene dine?
*Sukker oppgitt* og kveler lysten til å himle med øyenene. Selvsagt gjør jeg det. Jeg har fantastiske mennesker rundt meg på jobb. Sympatiske og forståelsesfulle. Folk med humor. Jeg liker dem. Det jeg føler for dem er genuint og oppriktig. Jeg er jo dessuten en selskapssyk, skravlete og sosial person. DET HANDLER IKKE OM DET har jeg lyst å gaule ut.
"Nå kan du jo male og lese."
Og da slo det noen negative tanker inn automatisk. "Jeg burde male og lese. Det burde jeg klare som går hjemme og har så mye tid". Jeg ble jo rådet til å finne på aktiviteter som er lystbetonte. Som gir meg noe. Gir meg glede. Maling og lesing vet jo alle er ting jeg liker å holde på med. Det er ikke noe ved forslaget som tilsier det er negativt ladet. Men for en dønn sliten person som enkelte dager nesten ikke visste om hun orket å kle på seg noe annet enn en joggebukse, så begynner det å kverne. Kverne kverne kverne. "Tenk, lillee, du mestrer ikke å ta tak i å begynne å lese bøker engang. Du kan visst ikke ha det gøy lenger, du."
"Tror du hadde hatt godt av å begynne på igjen."
Hva vet du om det? tenker jeg og bli oppgitt. Har ikke jeg fortalt hva som feiler meg- betrodd meg til nettopp deg? Hvordan kan du komme med noe så ekstremt dumt. Dette tenker jeg, og vil helst enten slenge på røret eller snu på helene å gå. Men da er vi tilbake til det jeg har sagt før. Det man ikke har levd selv, kan man ikke fullt og helt sette seg inn i. Dette har jeg opplevd mange ganger med flere personer jeg egentlig forventet skulle skjønne hva jeg går gjennom. Enten fordi jeg har brukt tid på å forklare det, eller andre grunner til at jeg ville trodd nettopp disse evnet å skjønne denne problematikken.
Og på toppen av de som vil meg vel. Så finnes der folk som ikke vil meg like vel. Også fra den kanten kommer det oppstøt. Sure sådann, som nok har som hensikt å hevde seg selv på en måte.
"Du som går hjemme hele dagen har vel tid."
Da tenker jeg at jaja..du vet stakkars ikke bedre. For det er nok få som har sett med egne øyne at jeg bruker langt mye lenger tid på å gjøre det jeg skal gjøre no enn før. Jeg har kommet meg mye, men ennå trenger jeg mye lenger tid på ting. Jeg har ikke den samme utholdenheten og kapasiteten. Ikke no ennå vertfall. Jeg er nødt å ta på alvor at kroppen har sagt stopp. Har ikke valg denne gangen.
"Hva du gjør hele jævla dagen da? Sitt vel bare på nett!" Det siste konstantert med ettertrykk og en noe tørr latter bak.
Ja, jeg har sittet mye på nett de siste månendene. Jeg har det. Det er ikke sånn at det har gått ut over noen av mine. Av de som trenger meg som mest. Men det å finne den ene tingen som holder hodet over vann er viktig for oss som sliter med det jeg har slitt med i mange månender no. Noen strikker, noen går turer og jeg har sittet i mange timer og skrevet på nett. Diskutert med folk, slarvet med kjentfolk og blogget. Skal jeg skamme meg over at jeg fant nettet som terapi og som "redningsvest"? Er min metode og måte så mye verre enn å sitte å strikke? Det nekter jeg å tro.
Jeg har noen fæle månender bak meg. Og jeg begynner å se lyset i tunellen. Noen kommer seg på kortere tid enn meg. Men alle tilbakemeldingene jeg får er at jeg har fått til enormt mye på kort tid. At jeg er sterk og målrettet. Alle de tingene jeg før trodde om meg selv begynner så smått å komme tilbake til meg. I små rykk og napp. For i kjølevannet av en sånn her smell så mister man all tro på seg selv ned til minste detalj. Alt er som skrevet i sand, men dagen etterpå. Det er borte. Og helt oppriktig trodde jeg aldri jeg skulle klare å komme meg tilbake på jobb. I forrige uke kjente jeg at jeg gleder meg til å starte opp så smått. Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle kjenne noensinne igjen. Men altså JEG kjente glede ved tanken. Glede over å jobbe. Jobb betydde nemlig enormt mye for meg før "dette" skjedde. Og da er det så vondt å ikke tro man klarer å komme tilbake. Det var ikke til å holde ut. Hva skulle jeg finne på da? Jeg hadde jo identifisert meg med jobben- hvem skulle jeg da være om jeg ikke kunne gå dit mer?
Det har skjedd så mange tilfeldigheter som har fått noen vesentlige brikker på plass for meg. Kjernebrikker. Og plutselig merker jeg forskjell. Den lille som skal til. Jeg har før skrevet om x-faktoren som endrer på ting. Det er noen sånne x-faktorer som har spilt inn i livet mitt slik at jeg kan gå tilbake til jobben.
Ingen aner hvor takknemmelig jeg er.
Det var for meg og min del at han gjorde det. Jeg er 1 av 30 000 andre som ble "satt ut" av arbeidsfunksjon pga utbrenthet bare i fjor. Men hans ord var viktig for meg. Jeg er tross alt normal, sa han. Han satt på åpent tv og sa at det jeg opplever er normalt, og det er ikke noen grunn til å se mer ned på seg selv av den grunn. Dette kan skje hvem som helst. Der og da ble jeg plassert som en av mange som ikke taklet presset. Jeg var ikke bare den ene. Det er flere enn meg som føler at de ikke duger. Det er ikke bare lille meg. Selv Kjell Magne Bondevik møtte veggen. Da måtte jo jeg ha lov til det.
Jeg kunne skrevet lange innlegg om hva som gjorde at jeg møtte denne berømte veggen. Men det er til syvende og sist kun og bare sosialpornografi. Jeg vet det er mange årsaker til det. At jeg vet og er bevisst er det viktige. For andre er det bare grøftegraving å finne ut av det.
Men jeg vil fortelle noe om det å gå syk fordi du er sliten. Det er på alle måter så ekstremt vondt. Som sykemeldt er du satt på siden av samfunnet. Du kan ikke brukes til noe. Du må ta en pause, og mye i livet er på vent. Du har ingen valg og du blir tvunget til å puste ut.
Nå er det nye regler ute å går. Ikke lenge etter at en sykemelding er trådt i kraft skal du redegjøre for noe som på fint kalles "restarbeidsevne". En kan si hva en vil. Men det er jammen ikke lett å forklare "restarbeidsevne" når viljen er der, men kroppen har streiket. Hodet er ikke med. Hvordan forklare dette til NAV og arbeidsgiver når du selv ikke ennå har hverken godtatt eller forstått hva som har skjedd med deg? Hadde noe konkret feilt meg så er det lett å skjønne en annens manglende evne til å greie å jobbe. Men når det sitter en tilsynelatende frisk person foran deg. En person som har dykket godt ned i sminkeskrinet for å skjule lilla poser under øynene og den gustne grå huden. En person som har lag erfaring med å smile til verden uansett hvor grått det er på innsiden. Ja, da er det nesten forståelig at det er lett å falle for fristelsen med å være litt fordomsfull til "plager" som mine.
Så har du alle kommentarene fra folk som sikkert egentlig mener det vel. Folk vet ofte ikke hvordan ting er før de har levd det på kroppen. Sånn er det jo. De fleste vil jo sin neste vel. Men slike velmenende kommentarer kan også gjøre vondt, og noen ganger vondt verre. Her følger et lite utvalg:
Savner du ikke kollegaene dine?
*Sukker oppgitt* og kveler lysten til å himle med øyenene. Selvsagt gjør jeg det. Jeg har fantastiske mennesker rundt meg på jobb. Sympatiske og forståelsesfulle. Folk med humor. Jeg liker dem. Det jeg føler for dem er genuint og oppriktig. Jeg er jo dessuten en selskapssyk, skravlete og sosial person. DET HANDLER IKKE OM DET har jeg lyst å gaule ut.
"Nå kan du jo male og lese."
Og da slo det noen negative tanker inn automatisk. "Jeg burde male og lese. Det burde jeg klare som går hjemme og har så mye tid". Jeg ble jo rådet til å finne på aktiviteter som er lystbetonte. Som gir meg noe. Gir meg glede. Maling og lesing vet jo alle er ting jeg liker å holde på med. Det er ikke noe ved forslaget som tilsier det er negativt ladet. Men for en dønn sliten person som enkelte dager nesten ikke visste om hun orket å kle på seg noe annet enn en joggebukse, så begynner det å kverne. Kverne kverne kverne. "Tenk, lillee, du mestrer ikke å ta tak i å begynne å lese bøker engang. Du kan visst ikke ha det gøy lenger, du."
"Tror du hadde hatt godt av å begynne på igjen."
Hva vet du om det? tenker jeg og bli oppgitt. Har ikke jeg fortalt hva som feiler meg- betrodd meg til nettopp deg? Hvordan kan du komme med noe så ekstremt dumt. Dette tenker jeg, og vil helst enten slenge på røret eller snu på helene å gå. Men da er vi tilbake til det jeg har sagt før. Det man ikke har levd selv, kan man ikke fullt og helt sette seg inn i. Dette har jeg opplevd mange ganger med flere personer jeg egentlig forventet skulle skjønne hva jeg går gjennom. Enten fordi jeg har brukt tid på å forklare det, eller andre grunner til at jeg ville trodd nettopp disse evnet å skjønne denne problematikken.
Og på toppen av de som vil meg vel. Så finnes der folk som ikke vil meg like vel. Også fra den kanten kommer det oppstøt. Sure sådann, som nok har som hensikt å hevde seg selv på en måte.
"Du som går hjemme hele dagen har vel tid."
Da tenker jeg at jaja..du vet stakkars ikke bedre. For det er nok få som har sett med egne øyne at jeg bruker langt mye lenger tid på å gjøre det jeg skal gjøre no enn før. Jeg har kommet meg mye, men ennå trenger jeg mye lenger tid på ting. Jeg har ikke den samme utholdenheten og kapasiteten. Ikke no ennå vertfall. Jeg er nødt å ta på alvor at kroppen har sagt stopp. Har ikke valg denne gangen.
"Hva du gjør hele jævla dagen da? Sitt vel bare på nett!" Det siste konstantert med ettertrykk og en noe tørr latter bak.
Ja, jeg har sittet mye på nett de siste månendene. Jeg har det. Det er ikke sånn at det har gått ut over noen av mine. Av de som trenger meg som mest. Men det å finne den ene tingen som holder hodet over vann er viktig for oss som sliter med det jeg har slitt med i mange månender no. Noen strikker, noen går turer og jeg har sittet i mange timer og skrevet på nett. Diskutert med folk, slarvet med kjentfolk og blogget. Skal jeg skamme meg over at jeg fant nettet som terapi og som "redningsvest"? Er min metode og måte så mye verre enn å sitte å strikke? Det nekter jeg å tro.
Jeg har noen fæle månender bak meg. Og jeg begynner å se lyset i tunellen. Noen kommer seg på kortere tid enn meg. Men alle tilbakemeldingene jeg får er at jeg har fått til enormt mye på kort tid. At jeg er sterk og målrettet. Alle de tingene jeg før trodde om meg selv begynner så smått å komme tilbake til meg. I små rykk og napp. For i kjølevannet av en sånn her smell så mister man all tro på seg selv ned til minste detalj. Alt er som skrevet i sand, men dagen etterpå. Det er borte. Og helt oppriktig trodde jeg aldri jeg skulle klare å komme meg tilbake på jobb. I forrige uke kjente jeg at jeg gleder meg til å starte opp så smått. Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle kjenne noensinne igjen. Men altså JEG kjente glede ved tanken. Glede over å jobbe. Jobb betydde nemlig enormt mye for meg før "dette" skjedde. Og da er det så vondt å ikke tro man klarer å komme tilbake. Det var ikke til å holde ut. Hva skulle jeg finne på da? Jeg hadde jo identifisert meg med jobben- hvem skulle jeg da være om jeg ikke kunne gå dit mer?
Det har skjedd så mange tilfeldigheter som har fått noen vesentlige brikker på plass for meg. Kjernebrikker. Og plutselig merker jeg forskjell. Den lille som skal til. Jeg har før skrevet om x-faktoren som endrer på ting. Det er noen sånne x-faktorer som har spilt inn i livet mitt slik at jeg kan gå tilbake til jobben.
Ingen aner hvor takknemmelig jeg er.
Redigerte bloggen min..
Weeeee.... endelig har jeg tatt meg tid til å legge til de bloggene jeg er innom å leser. Noen av de. Jeg er ikke så flink til å legge igjen spor etter meg. Føyer det på listen over ting jeg skal bli flinkere til. Men vokt deg- den lista er lang, gitt. Blir nok bedre tider- en annen dag.
No har jeg lyst å lære å få inn youtube snutter her. Jeg vil vil vil vil vil!!!!!! Men får jeg det til? Nei!! Vente til en annen dag med det å? Ja, kanskje.
Imorgon, imorgon, men inkje i dag
I dag
Nei, idag
gjer eg inkje det slag
I dag skal eg liggja på ryggjen å sjå
Men lerka ho jubler så høgt i det blå.
Jeg har ikke kommet meg opp av senga ennå. Lurte meg ut i stua og henta pcen. OG ballet meg godt inn under dyna og sitteligger mens jeg tuller med dette. "Lerka" for meg blir musikken jeg endelig har tatt meg sammen og lagt inn på mobilen min. Endelig.
No har jeg lyst å lære å få inn youtube snutter her. Jeg vil vil vil vil vil!!!!!! Men får jeg det til? Nei!! Vente til en annen dag med det å? Ja, kanskje.
Imorgon, imorgon, men inkje i dag
I dag
Nei, idag
gjer eg inkje det slag
I dag skal eg liggja på ryggjen å sjå
Men lerka ho jubler så høgt i det blå.
Jeg har ikke kommet meg opp av senga ennå. Lurte meg ut i stua og henta pcen. OG ballet meg godt inn under dyna og sitteligger mens jeg tuller med dette. "Lerka" for meg blir musikken jeg endelig har tatt meg sammen og lagt inn på mobilen min. Endelig.
Stormen
Etter stormen er det stille
altfor stille.
Stille, etter stormen
stilleheten etterpå
Midt i stormen er det stille
rundt brøler det.
Midt i er det stille
faretruende stille
paranoid stille
stille stille
Det er før stormen du ska lytte.
altfor stille.
Stille, etter stormen
stilleheten etterpå
Midt i stormen er det stille
rundt brøler det.
Midt i er det stille
faretruende stille
paranoid stille
stille stille
Det er før stormen du ska lytte.
Våre vegar.
Då eg så deg, stod du.
Då du snakka, sat eg.
Då du gjekk, stilna eg
og gjekk min veg
Vegane våre kryssa aldri.
Då du snakka, sat eg.
Då du gjekk, stilna eg
og gjekk min veg
Vegane våre kryssa aldri.
Myten om den stille mannen...
Jeg har foran meg en artikkel fra et magasin som sier at ulike forskere har funnet ut og konkludert med at menn snakker like mye som kvinner. Faktisk har de en tendens til å snakke litt mer enn kvinner enn oss i følge denne.
Myten om "the silent man" er altså avkreftet og avlivet med dette.
Det stemmer med mitt inntrykk.
Menn prater og prater og sin største hobby- seg selv. De fyller på i øst og vest dette egoet sitt som fra før er nokså stort. Etterpå klapper de seg tilfreds på skuldra og er overlykkelig over hvor godt VI har blitt kjent. Jaja....
Og hvis jeg forsiktig får inn en kommentar om at : Jeg kan no egentlig ikke så mye om akkurat det der. Hva får dem automatisk til å tro at jeg vil ha et times langt innføringskurs der og da? Merkelig fenomen.
Artikkelen sier at kvinner har mer tilknyttende språk enn menn, og menn bruker et mer påståelig språk. Man kan på mange måter sette likhetstegn mellom påståelig og skrytete, sant? For jeg PÅSTÅR endel menn skryter en god del når de legger ut om seg og sitt liv.
Men jeg må helt tilslutt si: Jeg LIKER menn, og jeg LIKER veldig godt å snakke med dem. Og jeg missliker ikke å bare observere dem heller.....
Myten om "the silent man" er altså avkreftet og avlivet med dette.
Det stemmer med mitt inntrykk.
Menn prater og prater og sin største hobby- seg selv. De fyller på i øst og vest dette egoet sitt som fra før er nokså stort. Etterpå klapper de seg tilfreds på skuldra og er overlykkelig over hvor godt VI har blitt kjent. Jaja....
Og hvis jeg forsiktig får inn en kommentar om at : Jeg kan no egentlig ikke så mye om akkurat det der. Hva får dem automatisk til å tro at jeg vil ha et times langt innføringskurs der og da? Merkelig fenomen.
Artikkelen sier at kvinner har mer tilknyttende språk enn menn, og menn bruker et mer påståelig språk. Man kan på mange måter sette likhetstegn mellom påståelig og skrytete, sant? For jeg PÅSTÅR endel menn skryter en god del når de legger ut om seg og sitt liv.
Men jeg må helt tilslutt si: Jeg LIKER menn, og jeg LIKER veldig godt å snakke med dem. Og jeg missliker ikke å bare observere dem heller.....
torsdag 3. april 2008
Å ha "feil dag"- følelse...
Jeg har fredagsfølelse i dag. Og det er torsdag. Hele meg har tenkt fredag, fredag og fredag. Jeg har til og med sett for meg at jeg skal se på "Gullrekka" etter gammelt.
Jeg satte i gang med huslige fredagssysler. Tok litt ekstra i dag og jo mer jeg fant på å gjøre, dess mer andre ting tok jeg tak i. Så no er leiligheten luftet, støvsugd (-til og med sofa), golvene vasket, støvet er tørket av nips og ting og tang. Sengene har fått nytt trekk.
Og plutselig sa et klokt hode: jammen lille- E, det er jo ikke helg no. Vi andre tar helg i morgen. Ehhhhh....WHAT????
hahahhaha....Så sånn kjøper man seg en dag til, og det i et skinnende hjem. Kan lykken bli mer fullkommen egentlig?
Ja faktisk: Jeg skal ut å ta en torsdagspils. For det har jeg mulighet til.
God helg alle sammen.
Jeg satte i gang med huslige fredagssysler. Tok litt ekstra i dag og jo mer jeg fant på å gjøre, dess mer andre ting tok jeg tak i. Så no er leiligheten luftet, støvsugd (-til og med sofa), golvene vasket, støvet er tørket av nips og ting og tang. Sengene har fått nytt trekk.
Og plutselig sa et klokt hode: jammen lille- E, det er jo ikke helg no. Vi andre tar helg i morgen. Ehhhhh....WHAT????
hahahhaha....Så sånn kjøper man seg en dag til, og det i et skinnende hjem. Kan lykken bli mer fullkommen egentlig?
Ja faktisk: Jeg skal ut å ta en torsdagspils. For det har jeg mulighet til.
God helg alle sammen.
onsdag 2. april 2008
Dråpen som får begret til å flyte over.
Drypp drypp
drypp drypp drypp
tålmodig står man i regnet
drypp drypp
drypp
drypp
drypp
litt til og litt til
prater
drypp drypp drypp drypp
når man fram?
drypp drypp
drypp drypp drypp
gi opp?
drypp drypp
kan man mer?
drypp drypp
drypp
drypp
drypp
drypp drypp
vanskelig å se seg selv i speilet
når regnhetta er trukket langt ned over hodet
drypp drypp drypp
grensen.
drypp drypp
gi litt å?
drypp
toveis?
drypp
drypp
drypp
drypp......
dråpen er nådd nå. Nå ER den nådd.
Jeg må vel tørke opp!
drypp drypp drypp
tålmodig står man i regnet
drypp drypp
drypp
drypp
drypp
litt til og litt til
prater
drypp drypp drypp drypp
når man fram?
drypp drypp
drypp drypp drypp
gi opp?
drypp drypp
kan man mer?
drypp drypp
drypp
drypp
drypp
drypp drypp
vanskelig å se seg selv i speilet
når regnhetta er trukket langt ned over hodet
drypp drypp drypp
grensen.
drypp drypp
gi litt å?
drypp
toveis?
drypp
drypp
drypp
drypp......
dråpen er nådd nå. Nå ER den nådd.
Jeg må vel tørke opp!
onsdag 26. mars 2008
Med blanke ark...
I sangen heter det så fint "med blanke ark og fargestifter til". Jeg har hatt skrivesperre en stund. Masse tanker i alle retninger, men ikke noe vil ned på papiret. Pytt pytt...Ingen grunn til panikk. Det har skjedd før og vil skje igjen. Sånne sperrer er ufarlig, men irriterende. Jeg bober jo over for søren. La meg no for guds skyld få vise det å!!!!!
Så fikk jeg behov for å male. Og du verden så mange uttrykk som er lagret i toppen. Det popper opp bilder og uttrykk til alle døgnets tider. Hvor som helst trenger de seg på. I bilen når tankene flakser egne veier. Jeg bare sitter å ergrer meg over at jeg aldri husker skisseblokk og noen farger med i veska. Jeg kunne jo bare stoppet ved første og beste anledning og krotet ned bildetanken. Men nei.
Og så endelig i dag tok jeg fram stafeli, maling og lerret. Stirre stirre stirre,..... på det store hvite tomme lerretet. "blanke ark" my as. Jeg ble bare mutt. Så til slutt blandet jeg en grumstet farge av ubestemt art, og svampet hele skiten. Ny frisk imorgen, og ingen kan påstå arket er blankt lenger!!
Hurray!
Så fikk jeg behov for å male. Og du verden så mange uttrykk som er lagret i toppen. Det popper opp bilder og uttrykk til alle døgnets tider. Hvor som helst trenger de seg på. I bilen når tankene flakser egne veier. Jeg bare sitter å ergrer meg over at jeg aldri husker skisseblokk og noen farger med i veska. Jeg kunne jo bare stoppet ved første og beste anledning og krotet ned bildetanken. Men nei.
Og så endelig i dag tok jeg fram stafeli, maling og lerret. Stirre stirre stirre,..... på det store hvite tomme lerretet. "blanke ark" my as. Jeg ble bare mutt. Så til slutt blandet jeg en grumstet farge av ubestemt art, og svampet hele skiten. Ny frisk imorgen, og ingen kan påstå arket er blankt lenger!!
Hurray!
søndag 16. mars 2008
Det bobler, men nei.
Jeg kjenner jeg bobler inni meg. Har en masse jeg egentlig skulle satt ord på. Meninger i hytt og pine og alt og ingenting. Men orker jeg å skrive ned noe? Nei.
Det ene er at jeg kjenner meg litt lat.
Det andre er at jeg har mange små prosjekt jeg har gående på samme tid.
For det tredje har jeg ungene hjemme nå.Klart jeg KAN skrive når jeg har dem, men overskuddet er litt mindre. Er bare sånn det er.
Og det fjerde er at det som høres så flott ut inne hodet vil liksom ikke ned på papieret. Det rett og slett vegrer seg for å komme ut.
Grunnene er mange og gode nok. Jeg har ikke noe forklaringsansvar hverken ovenfor den ene eller den andre.
Hvorfor er det da sånn at jeg og så mange med meg uoppfordret unnskylder seg og forklarer seg dersom man ikke strekker til med noe?
Rart det der!
Det ene er at jeg kjenner meg litt lat.
Det andre er at jeg har mange små prosjekt jeg har gående på samme tid.
For det tredje har jeg ungene hjemme nå.Klart jeg KAN skrive når jeg har dem, men overskuddet er litt mindre. Er bare sånn det er.
Og det fjerde er at det som høres så flott ut inne hodet vil liksom ikke ned på papieret. Det rett og slett vegrer seg for å komme ut.
Grunnene er mange og gode nok. Jeg har ikke noe forklaringsansvar hverken ovenfor den ene eller den andre.
Hvorfor er det da sånn at jeg og så mange med meg uoppfordret unnskylder seg og forklarer seg dersom man ikke strekker til med noe?
Rart det der!
torsdag 7. februar 2008
Inntrykk fra avisa.
Jeg leste en dødsannonse her om dagen. Det er en mann jeg kjente til fordi jeg har bekkenløsning. Han var guru i byen vår. Den som kunne mest omkring slik type problematikk. En koselig mann som alltid knyttet det han sa opp mot en historie. En morsom mann. Jeg hadde alltid babyen med når jeg gikk dit, og det utløste gjerne at han fortalte om sine barnebarn og sin familie. Og dette var et tema som tydelig lå hjertet hans nært.
No er han altså død og familien hadde skrevet noe fint om han. Noe som passet så utrolig godt med det inntrykket jeg har av han:
Og når alt er forbi
høres ingenting lenger
ingenting
og det høres
No er han altså død og familien hadde skrevet noe fint om han. Noe som passet så utrolig godt med det inntrykket jeg har av han:
Og når alt er forbi
høres ingenting lenger
ingenting
og det høres
onsdag 6. februar 2008
Det går fort i svingene....
Det går fort i svingene når jeg først har skrivekløe. Gjett at det gjør. Det er bare å hamre løs og etterpå ta fatt på den kjedelige korrekturlesingen. Og med alt jeg holder på med på en gang så bare MÅÅÅ det glippe her og der. Og tenker jeg etter er det slik jeg er- gjennomført. Jeg gaper høyt og mye- strekker meg opp i og skummer overflaten. Får oversikt og helhet, men de bitte små detaljene kan jeg fort overse.
I skrfit har jeg noen typiske trekk dersom denne farten tar over for kvaliteten:
Jeg blir JEg eller jge, ejg
Og blir OG
skal blir ofte sakl.
For en dag eller to siden skulle jeg på oppfordring skrive om energi.....Som ble engeri...haha..
I skrfit har jeg noen typiske trekk dersom denne farten tar over for kvaliteten:
Jeg blir JEg eller jge, ejg
Og blir OG
skal blir ofte sakl.
For en dag eller to siden skulle jeg på oppfordring skrive om energi.....Som ble engeri...haha..
tirsdag 5. februar 2008
Life for rent.
Life For Rent
http://www.youtube.com/watch?v=D80B0HCyQpQ
I haven't really ever found a place that I call home
I never stick around quite long enough to make it
I apologize that once again I'm not in love
But it's not as if I mind
that your heart ain't exactly breaking
It's just a thought, only a thought
But if my life is for rent and I don't lean to buy
Well I deserve nothing more than I get
Cos nothing I have is truly mine
[ http://www.rare-lyrics.com ]
I've always thought
that I would love to live by the sea
To travel the world alone
and live my life more simply
I have no idea what's happened to that dream
Cos there's really nothing left here to stop me
It's just a thought, only a thought
But if my life is for rent and I don't learn to buy
Well I deserve nothing more than I get
Cos nothing I have is truly mine
While my heart is a shield and I won't let it down
While I am so afraid to fail so I won't even try
Well how can I say I'm alive
If my life is for rent...
http://www.youtube.com/watch?v=D80B0HCyQpQ
I haven't really ever found a place that I call home
I never stick around quite long enough to make it
I apologize that once again I'm not in love
But it's not as if I mind
that your heart ain't exactly breaking
It's just a thought, only a thought
But if my life is for rent and I don't lean to buy
Well I deserve nothing more than I get
Cos nothing I have is truly mine
[ http://www.rare-lyrics.com ]
I've always thought
that I would love to live by the sea
To travel the world alone
and live my life more simply
I have no idea what's happened to that dream
Cos there's really nothing left here to stop me
It's just a thought, only a thought
But if my life is for rent and I don't learn to buy
Well I deserve nothing more than I get
Cos nothing I have is truly mine
While my heart is a shield and I won't let it down
While I am so afraid to fail so I won't even try
Well how can I say I'm alive
If my life is for rent...
søndag 3. februar 2008
Positiv energi...
Jeg er blitt utfordret til å skrive noe om positiv energi. Det skal jeg gjøre- her og nå. Om jeg ikke nødvendigvis tok dette på strak arm så er det i det minste en åpen hand som taster om tema her jeg sitter- ja om forskjellen på de to egentlig har så mye å si?
Hva ER positiv energi må jeg nesten begynne med.
Jeg velger å se det ut i fra relasjon til og mellom mennesker i hovedsak. Men det kan også ha noe med opplevelser til dyr og natur å gjøre. JEG holder den biten litt på siden, for jeg har egentlig ikke spesielt mye omgang med noen av delene - bortsett fra at jeg elsker utsikten fra vinduene mine.
Positiv energi er alle impulser som gir deg noe å bygge videre på. Som gjør at du reiser deg og går videre, selv om livet kanskje ikke er optimalt på alle måter og områder. Det har med innstilling å gjøre, men ikke bare. For nei, min venn, det handler ikke bare om hvordan du TAR det, men også litt- bittelitt - om hvordan har HAR det. For er du langt nok nede så greier du ikke ta problemene med et smil. Du ser ikke at det ennå fantes noen prosent evt bare promiller med noe bra igjen i livet. Tro meg, jeg vet, jeg har vært der og sett at det er sånn. Det blir som en strøm av neagative opplevelser og du ikke aner hvordan du skal komme unna. Men det vi kan være enig om er dette: En eller annen plass på veien ned burde man ha stoppet opp og kjent på varselbjellene som økte i takt med tempoet en satte opp. For tilslutt ender man som lys- og lydsky, og tro meg, bjellene som klinger høres ut som isopor som gnikkes mot vinduet inne i hodet og tar enda mer energi når du i utgangspunktet ikke hadde så mye fra før. Og de ringer hele tiden attpåtil. Men det jeg nå er inne på er motsatsen til positiv energi. Den sinte fetteren som vi bør unngå for enhver pris. Likevel var det 30000 bare i Norge som var borte fra jobb fordi denne fetteren nektet å rikke seg og tok bolig i dem i litt for lang tid. 30 000....ganske mange som ikke hører når alarmen går vil jeg si.
En kan endre retning. En kan klare å gå fra å være negativ til å tenke gjennomgående potivit om det meste. Men det krever sin mann eller sin kvinne. Men igjen, er viljen sterk nok, så klarer du det. Viljen og en x-faktor. For viljen er ikke alt. Det har jeg mange nok ganger erfart. X-faktoren er en udefinerbar kraft som plutselig oppstår og gir deg mot til å begynne å bryte et negatvit mønster. Det er som et smykke. Et livsmønster er en hel sirkel, og en bryter den ikke før en har funnet ut hvordan smykkelåsen åpnes. Og sånn sett kan positiv energi være som diamanten blant smykkene dine. Den er kraften som får deg til å skinne. Den er tankene som gjør deg til den mest strålende utgaven av deg selv. Den er et "noe" som gir deg sjeldefred til å roe helt ned i din egen sofa, og være totalt alene og likevel tilfreds. Den er samtidig den boblende magefølelsen som gjør at du gjerne skriker fra hustak at det er en deilig dag og livet er fantastisk. Begge deler på en gang. Det er en herlig ambivalent følelse.
Tro kan flytte fjell, heter det. Og mange sverger til dette uttrykket. Tror du noe sterkt nok så blir det sånn. En selvoppfyllende profeti som er som en rettesnor i livet. Den graderer om du er Heldige Anton eller Donald Duck av rang. Og koker du det ned så handler det om hvem som klarer å være positiv og hvem som ikke klarer det.
Positiv energi har noe med å få i retur det du sender å gjøre. Det er universets lover som tiltrekker deg det du sender ut. Forenklet sagt og overført til diskusjon rundt dette tema,positiv energi, kan man si: Smil til verden og verden smiler tilbake. Så enkelt kan man si det. Og faktisk stemmer det. Dersom jeg er i godt humør går jeg noen ganger rundt og dagdrømmer og smiler i øst og vest. Og det er utrolig hvor mange smil man får i retur. Det ser sikkert litt snålt ut, men at det har noe med positiv energi å gjøre er jeg overbevist om.
******
Jeg skulle egentlig si noe om hva som gir meg postive energi og hvordan spre postiv energi, men har helt og holdent drømt meg bort og skrevet ned etterhvert som tankene strømmet på. Derfor kan man vel si at å skrive og tenke KAN være en kilde til å få positiv energi for meg. Holde på med lystbetont aktivitet gir energi. Ting man evner å kose seg med er bra. En hyggelig samtale med noen jeg liker- i hovedsak noen som også er glad og positiv. Følelsen av å lære noe nytt, gjerne om meg selv, gir energi. Kompliment. Det å få bekreftet seg selv positivt er viktigere enn som så. Høre på sanger/låter som er meningsfylt for meg. Helst med tekster som sier noe om meg, min sinnsstemning eller i det hele tatt angår meg på en eller annen måte.
Hvordan man sprer positiv energi? Oi, jeg sitter ikke på noen fasit der. Men å være seg selv så godt man klarer i enhver situajon. Være ekte. Jeg er sånn at jeg tenker at andre gir meg energi- og slik må jeg forsøke å levere andre i retur også.
******
Hva ER positiv energi må jeg nesten begynne med.
Jeg velger å se det ut i fra relasjon til og mellom mennesker i hovedsak. Men det kan også ha noe med opplevelser til dyr og natur å gjøre. JEG holder den biten litt på siden, for jeg har egentlig ikke spesielt mye omgang med noen av delene - bortsett fra at jeg elsker utsikten fra vinduene mine.
Positiv energi er alle impulser som gir deg noe å bygge videre på. Som gjør at du reiser deg og går videre, selv om livet kanskje ikke er optimalt på alle måter og områder. Det har med innstilling å gjøre, men ikke bare. For nei, min venn, det handler ikke bare om hvordan du TAR det, men også litt- bittelitt - om hvordan har HAR det. For er du langt nok nede så greier du ikke ta problemene med et smil. Du ser ikke at det ennå fantes noen prosent evt bare promiller med noe bra igjen i livet. Tro meg, jeg vet, jeg har vært der og sett at det er sånn. Det blir som en strøm av neagative opplevelser og du ikke aner hvordan du skal komme unna. Men det vi kan være enig om er dette: En eller annen plass på veien ned burde man ha stoppet opp og kjent på varselbjellene som økte i takt med tempoet en satte opp. For tilslutt ender man som lys- og lydsky, og tro meg, bjellene som klinger høres ut som isopor som gnikkes mot vinduet inne i hodet og tar enda mer energi når du i utgangspunktet ikke hadde så mye fra før. Og de ringer hele tiden attpåtil. Men det jeg nå er inne på er motsatsen til positiv energi. Den sinte fetteren som vi bør unngå for enhver pris. Likevel var det 30000 bare i Norge som var borte fra jobb fordi denne fetteren nektet å rikke seg og tok bolig i dem i litt for lang tid. 30 000....ganske mange som ikke hører når alarmen går vil jeg si.
En kan endre retning. En kan klare å gå fra å være negativ til å tenke gjennomgående potivit om det meste. Men det krever sin mann eller sin kvinne. Men igjen, er viljen sterk nok, så klarer du det. Viljen og en x-faktor. For viljen er ikke alt. Det har jeg mange nok ganger erfart. X-faktoren er en udefinerbar kraft som plutselig oppstår og gir deg mot til å begynne å bryte et negatvit mønster. Det er som et smykke. Et livsmønster er en hel sirkel, og en bryter den ikke før en har funnet ut hvordan smykkelåsen åpnes. Og sånn sett kan positiv energi være som diamanten blant smykkene dine. Den er kraften som får deg til å skinne. Den er tankene som gjør deg til den mest strålende utgaven av deg selv. Den er et "noe" som gir deg sjeldefred til å roe helt ned i din egen sofa, og være totalt alene og likevel tilfreds. Den er samtidig den boblende magefølelsen som gjør at du gjerne skriker fra hustak at det er en deilig dag og livet er fantastisk. Begge deler på en gang. Det er en herlig ambivalent følelse.
Tro kan flytte fjell, heter det. Og mange sverger til dette uttrykket. Tror du noe sterkt nok så blir det sånn. En selvoppfyllende profeti som er som en rettesnor i livet. Den graderer om du er Heldige Anton eller Donald Duck av rang. Og koker du det ned så handler det om hvem som klarer å være positiv og hvem som ikke klarer det.
Positiv energi har noe med å få i retur det du sender å gjøre. Det er universets lover som tiltrekker deg det du sender ut. Forenklet sagt og overført til diskusjon rundt dette tema,positiv energi, kan man si: Smil til verden og verden smiler tilbake. Så enkelt kan man si det. Og faktisk stemmer det. Dersom jeg er i godt humør går jeg noen ganger rundt og dagdrømmer og smiler i øst og vest. Og det er utrolig hvor mange smil man får i retur. Det ser sikkert litt snålt ut, men at det har noe med positiv energi å gjøre er jeg overbevist om.
******
Jeg skulle egentlig si noe om hva som gir meg postive energi og hvordan spre postiv energi, men har helt og holdent drømt meg bort og skrevet ned etterhvert som tankene strømmet på. Derfor kan man vel si at å skrive og tenke KAN være en kilde til å få positiv energi for meg. Holde på med lystbetont aktivitet gir energi. Ting man evner å kose seg med er bra. En hyggelig samtale med noen jeg liker- i hovedsak noen som også er glad og positiv. Følelsen av å lære noe nytt, gjerne om meg selv, gir energi. Kompliment. Det å få bekreftet seg selv positivt er viktigere enn som så. Høre på sanger/låter som er meningsfylt for meg. Helst med tekster som sier noe om meg, min sinnsstemning eller i det hele tatt angår meg på en eller annen måte.
Hvordan man sprer positiv energi? Oi, jeg sitter ikke på noen fasit der. Men å være seg selv så godt man klarer i enhver situajon. Være ekte. Jeg er sånn at jeg tenker at andre gir meg energi- og slik må jeg forsøke å levere andre i retur også.
******
http://www.youtube.com/watch?v=JgiGrXpOhYg
Nothing Else Matters
[HETFIELD/ULRICH/HAMMET]
So close no matter how far
Couldn't be much more from the heart
Forever trusting who we are
And nothing else matters
Never opened myself this way
Life is ours, we live it our way
All these words I don't just say
And nothing else matters
Trust I seek and I find in you
Every day for us something new
Open mind for a different view
And nothing else matters
Never cared for what they do
Never cared for what they know
But I know
So close no matter how far
Couldn't be much more from the heart
Forever trusting who we are
And nothing else matters
Never cared for what they do
Never cared for what they know
But I know
Never opened myself this way
Life is ours, we live it our way
All these words I don't just say
And nothing else matters
Trust I seek and I find in you
Every day for us something new
Open mind for a different view
And nothing else matters
Never cared for what they say
Never cared for games they play
Never cared for what they do
Never cared for what they know
And I know
So close no matter how far
Couldn't be much more from the heart
Forever trusting who we are
No nothing else matters
Nothing Else Matters
[HETFIELD/ULRICH/HAMMET]
So close no matter how far
Couldn't be much more from the heart
Forever trusting who we are
And nothing else matters
Never opened myself this way
Life is ours, we live it our way
All these words I don't just say
And nothing else matters
Trust I seek and I find in you
Every day for us something new
Open mind for a different view
And nothing else matters
Never cared for what they do
Never cared for what they know
But I know
So close no matter how far
Couldn't be much more from the heart
Forever trusting who we are
And nothing else matters
Never cared for what they do
Never cared for what they know
But I know
Never opened myself this way
Life is ours, we live it our way
All these words I don't just say
And nothing else matters
Trust I seek and I find in you
Every day for us something new
Open mind for a different view
And nothing else matters
Never cared for what they say
Never cared for games they play
Never cared for what they do
Never cared for what they know
And I know
So close no matter how far
Couldn't be much more from the heart
Forever trusting who we are
No nothing else matters
fredag 1. februar 2008
Ord og ordvalg.
Jeg er levende og genuint opptatt av ord. Allerede som unge begynte jeg å samle på ord. Rare ord, og ord som uttales og sies på samme måte men har mange betydninger. Som ordet vase for eksempel. Vase som i å rote, vase som den greia man setter blomster i.
Jeg husker godt jeg i femårs alderen var fortvilt for jeg kunne så få ord. Far min kunne så mange. Og det er nok ingen tilfeldighet at jeg valgte å speile meg mot akkurat han og ikke feks mamma som jeg tilbragte mer tid sammen med. Han hadde for vane å velge fremmedord for de enkelste ord og uttrykk. Jeg er nok en lightvariant av han på det området. Jeg har fått høre oppigjennom livet at jeg bruker mange fremmedord i dagligtalen. Det er så innebygd i meg så jeg vet ærlig talt ikke om det stemmer. Det får bli opp til andres ører. Men som eksempel husker jeg han snakket om to busselskap som skulle slå seg sammen i byen vi bodde i. Han klarte ikke etter beste evne å komme på noen annen måte å forklare meg det enn fusjon. Langt seinere avslørte jeg at han ikke var så trygg på sine fremmedord som han skulle ha det til. Kombinisasjon er vel en litt mer fritt oversatt variant av å kombinere noe enn han ville likt å innrømme- ja som et eksempel.
Jeg samler på ord. Hva er vel mer naturlig enn å omgi seg med bøker av ulike typer. Jeg pleier å si på tull at jeg har en bokfetishj. Og snart begynner jeg å tro det selv også. Jeg har mange bøker- bøker i ulike størrelser og sjangre. Og ikke minst jeg har opptil flere ulike ordbøker. Best av dem alle er den som forklarer opprinnelsen til diverse ord og uttrykk. Fantistisk bok.
Rart det med ord. Hvordan det å endre på et ord i en sammenheng endrer hele innholdet. Ta feks dum og teit. Sier man det samme om man kaller noen dum eller om man sier personen er teit? For meg er å være teit en litt skrullete handling, mens dum er en egenskap ved et menneske. Å være dum er noe mer bestandig som henger ved en person. Og da har jeg skrellet bort hele diskusjonen omkring hva er å være dum, og når er man normal. bare sånn apropo.
Og ordene som står i ordboka betyr ulike ting utifra dialekt, men også alder, sosial posisjon osv. Jeg har nokså god innsikt i to ulike dialekter. På vestnorsk sier vi: Jeg pleier å kjøre til jobb. Mens i nordnorge sier man: Jeg bruker å kjøre til jobb. Jeg har mange andre eksempel også. Vestlenningen har boss, nordlenningen søppel. Dette syns jeg var så ekkelt da jeg flyttet oppover som 15 åring. For søppel var i mine ører et ekkelt, illeluktende ord jeg ikke greide å venne meg til. Jeg husker det irriterte meg å høre folk kalle bosset for søppel. Men innholdet er jo det samme. Boss lukter like mye metangass som søppel der det godgjør seg på fyllinga.
I samme slengen husker jeg en konkret dialektforskjell som utgjorde en litt teit eller ubehagelig situasjon. Bestemor døde for en drøye ti år siden og dette gikk nokså hard inn på meg. Jeg var bestemorjente og hadde mye med henne å gjøre. Tante og onkel på vestlandet kjente henne også og ringte oss for å kondolere. Så svarte jeg: Ja, det er tragisk. For på nordnorsk dialekt betyr tragisk at noe er veldig leit. Det er helt helt vanlig å bruke den termen om feks sorg. Jeg husker onkel ble litt streng i stemmen og svarte: Nei, tragisk er det ikke. ....Ups.... litt pinlig stillhet og skyndte seg å forklare dialektiske ulikheter. Selv jeg skjønner at tragisk egentlig gjør seg bedre om de store katastrofene enn om et eldre menneske som hadde fått nok. Men dialekt er altså stikkordet.
Ord er herlig.
Jeg husker godt jeg i femårs alderen var fortvilt for jeg kunne så få ord. Far min kunne så mange. Og det er nok ingen tilfeldighet at jeg valgte å speile meg mot akkurat han og ikke feks mamma som jeg tilbragte mer tid sammen med. Han hadde for vane å velge fremmedord for de enkelste ord og uttrykk. Jeg er nok en lightvariant av han på det området. Jeg har fått høre oppigjennom livet at jeg bruker mange fremmedord i dagligtalen. Det er så innebygd i meg så jeg vet ærlig talt ikke om det stemmer. Det får bli opp til andres ører. Men som eksempel husker jeg han snakket om to busselskap som skulle slå seg sammen i byen vi bodde i. Han klarte ikke etter beste evne å komme på noen annen måte å forklare meg det enn fusjon. Langt seinere avslørte jeg at han ikke var så trygg på sine fremmedord som han skulle ha det til. Kombinisasjon er vel en litt mer fritt oversatt variant av å kombinere noe enn han ville likt å innrømme- ja som et eksempel.
Jeg samler på ord. Hva er vel mer naturlig enn å omgi seg med bøker av ulike typer. Jeg pleier å si på tull at jeg har en bokfetishj. Og snart begynner jeg å tro det selv også. Jeg har mange bøker- bøker i ulike størrelser og sjangre. Og ikke minst jeg har opptil flere ulike ordbøker. Best av dem alle er den som forklarer opprinnelsen til diverse ord og uttrykk. Fantistisk bok.
Rart det med ord. Hvordan det å endre på et ord i en sammenheng endrer hele innholdet. Ta feks dum og teit. Sier man det samme om man kaller noen dum eller om man sier personen er teit? For meg er å være teit en litt skrullete handling, mens dum er en egenskap ved et menneske. Å være dum er noe mer bestandig som henger ved en person. Og da har jeg skrellet bort hele diskusjonen omkring hva er å være dum, og når er man normal. bare sånn apropo.
Og ordene som står i ordboka betyr ulike ting utifra dialekt, men også alder, sosial posisjon osv. Jeg har nokså god innsikt i to ulike dialekter. På vestnorsk sier vi: Jeg pleier å kjøre til jobb. Mens i nordnorge sier man: Jeg bruker å kjøre til jobb. Jeg har mange andre eksempel også. Vestlenningen har boss, nordlenningen søppel. Dette syns jeg var så ekkelt da jeg flyttet oppover som 15 åring. For søppel var i mine ører et ekkelt, illeluktende ord jeg ikke greide å venne meg til. Jeg husker det irriterte meg å høre folk kalle bosset for søppel. Men innholdet er jo det samme. Boss lukter like mye metangass som søppel der det godgjør seg på fyllinga.
I samme slengen husker jeg en konkret dialektforskjell som utgjorde en litt teit eller ubehagelig situasjon. Bestemor døde for en drøye ti år siden og dette gikk nokså hard inn på meg. Jeg var bestemorjente og hadde mye med henne å gjøre. Tante og onkel på vestlandet kjente henne også og ringte oss for å kondolere. Så svarte jeg: Ja, det er tragisk. For på nordnorsk dialekt betyr tragisk at noe er veldig leit. Det er helt helt vanlig å bruke den termen om feks sorg. Jeg husker onkel ble litt streng i stemmen og svarte: Nei, tragisk er det ikke. ....Ups.... litt pinlig stillhet og skyndte seg å forklare dialektiske ulikheter. Selv jeg skjønner at tragisk egentlig gjør seg bedre om de store katastrofene enn om et eldre menneske som hadde fått nok. Men dialekt er altså stikkordet.
Ord er herlig.
mandag 7. januar 2008
Å såre eller å la seg såre.
I prinsippet mener jeg at om noen sier noe ufint til meg har de og ikke jeg et problem. For om de ikke klarer å holde seg til voksne ord og argument er det ikke JEG som er den svake. Men derimot den som har tillatt seg å slenge usaklige ufinheter. Det er kort sagt idiotisk å la andre påvirke seg til å føle seg mindre verd. Spesielt stor grunn til å kalle det idioti om man har gjennomskuet trikset som er brukt. Det er bare å heve seg over at folk ikke oppfører seg.
La oss si en person tilfelidigvis VET hvor skoen trykker for meg. VET hva jeg er aller, aller mest lei meg for. Hvis da denne kommenterer ting som handler om AKKURAT dette. Ja, da er hensikten kun og bare å få meg til å føle meg nede og føle meg ille. Hvorfor la seg påvirke. Man har jo skjønt spillet. Så hvorfor bry seg?
Hvilken glede har folk egentlig av å slenge om seg? Jo, hevde seg selv. Kanskje er maktbalansen ulik slik de er vant til den skal være og fungere i relasjonen til den de er ufin med. Kanskje må de være nedletende for å få fram at de er verd nok.
Og hvem eier problemet ? Er det meg eller den som er ufin? Svaret er nokså innlysene spør du meg.
La oss si en person tilfelidigvis VET hvor skoen trykker for meg. VET hva jeg er aller, aller mest lei meg for. Hvis da denne kommenterer ting som handler om AKKURAT dette. Ja, da er hensikten kun og bare å få meg til å føle meg nede og føle meg ille. Hvorfor la seg påvirke. Man har jo skjønt spillet. Så hvorfor bry seg?
Hvilken glede har folk egentlig av å slenge om seg? Jo, hevde seg selv. Kanskje er maktbalansen ulik slik de er vant til den skal være og fungere i relasjonen til den de er ufin med. Kanskje må de være nedletende for å få fram at de er verd nok.
Og hvem eier problemet ? Er det meg eller den som er ufin? Svaret er nokså innlysene spør du meg.
lørdag 5. januar 2008
Den kristnmoralske opplæringa har sviktet!
Ja, den har sviktet. Her i heimen har den virkelig ikke slått rot. Her er beviset:
Datamaskinen vår står sentralt i boligen vår. Skjermspareren er at det plukkes bilder vilkårlig fra bildearkivet som altså vises. Hvert bilde får noen sekunder på skjermen og så skifter det. På den måten får man sett bildene jevnlig. Dette har resultert i at vi kommenterer bildene til hverandre. Og mao kommer det noen ganger uttalelser fra de små først.
I dag kom et bilde fra dåpen til yngstejenta. Fra kirka med presten stående sammen med oss. Ho ropte ut: ”Å se der. Der e Santa Lucia”.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)