Noen ganger skjer det noe med snille og omgjengelige meg. Jeg er nemlig det- både snill og omgjengelig.
Så skjer det noe. Noen trekker strikken litt lenger enn langt, og sikringen ryker. Da forvandles den snille lille E til en litt sånn "skarp i kantene"- variant av arten. Da blir den berømte spaden en spade,spissspade, tror jeg vi sier.
Jeg er liksom kjent for å være flink til å si i fra. Det er visst etterhvert en sannhet med modifikasjoner spør du meg. Jeg venter litt for lenge. Jeg gjør det. Venter til strikken ryker. Så trekkes den berømte rullegardinen med, og da vet denne jenta å bite fra seg så jeg visstnok tar pusten fra motparten.
Jeg må visst kanskje øve- øve på å slippe å trekke rullegardinen helt ned.
