Det er jo sånn.... Når en dør lukkes, åpnes det nye. Sånn sier man det. Likevel kan det være så innmari vanskelig å lukke en dør bak seg. Få avsluttet et kapittel.
Men kanskje noen av oss er sånne som ser bakover og andre ser framover? Som type mennesker, mener jeg. Og dermed finnes det mao heldige sjeler som gladelig lukker dører bak seg. Og sjelden ser tilbake.
Å henfalle til nostalgi er ikke bare en god ting- nemlig!
torsdag 28. juni 2007
torsdag 21. juni 2007
langt borte og nært
Noen gang kan ting langt borte se nært ut. Ja, faktisk også være det. Og de nære ting være langt borte. Rart egentlig. Og litt trist også.
Svartmaling og rømningesveier
Lurer på hvorfor det heter å male ting svart når man problematiserer ting man ellers kunne funnet løsning på. Altså sånne ting andre tilsynelatende greier å finne en løsning på. Skjønner analogien med å male ting svart, men når maler man med svart.....sånn egentlig? Kanskje jeg sitter med såpass vakum at jeg ikke greier komme på det engang. *tørr latter*
Og de få gangene man maler med svart maling- som feks lakker en bil. Ja, da er jo det med tanker om at dette er passende, rett, tøft og stilig i bakhodet. Man står ikke å sprayer og tenker: Jammen svartmaler jeg ting ,gitt. *ler* Men jeg lakker aldri bil så det så.
Når oppstår dette vakum jeg liker å kalle den enormet lammende ubeslutsomheten som kommer nå og da? Jo, når rømningsveien blir uklar, uttrygg og uoversiktlig. Da oppstår vakum...
Eller er dette diskusjonen om høna og egget? Ja, i praksis altså.... Blir det vakum fordi jeg ikke finner løsning eller mangler jeg løsning fordi jeg har fått følelsen av ubesluttsomhet over meg.... Sukk....
Og de få gangene man maler med svart maling- som feks lakker en bil. Ja, da er jo det med tanker om at dette er passende, rett, tøft og stilig i bakhodet. Man står ikke å sprayer og tenker: Jammen svartmaler jeg ting ,gitt. *ler* Men jeg lakker aldri bil så det så.
Når oppstår dette vakum jeg liker å kalle den enormet lammende ubeslutsomheten som kommer nå og da? Jo, når rømningsveien blir uklar, uttrygg og uoversiktlig. Da oppstår vakum...
Eller er dette diskusjonen om høna og egget? Ja, i praksis altså.... Blir det vakum fordi jeg ikke finner løsning eller mangler jeg løsning fordi jeg har fått følelsen av ubesluttsomhet over meg.... Sukk....
søndag 10. juni 2007
Rosa
Hi hi......Jeg tuller om meg og rosa. Om meg og min rosa tilværelse. Jeg som overhodet ikke er en rosa jente lever altså i en rosa verden. Jeg som ikke akkurat har et lyserosa syn på tilværelsen for tiden lever altså med rosa på alle kanter. Det er nesten en dårlig vits.........Men så har jeg blitt litt påvirket og har nok en gang kjøpt meg en et rosa bidrag til klesskapet. En lys rosa hettegenser. thi hi..... Og tro det eller ei. Føler det er et storartet kjøp. Helt enormt fornøyd med kjøpet! Det neste jeg kommer til å tro er at jeg underbevisst har ønsket å være en lyserosa jente hele livet....hahaha!!!
lørdag 9. juni 2007
Livet i fragmenter
Jeg har noen ganger følelsen av å springe fra det ene til det andre hvert våkne øyeblikk av dagen. Uten mulighet til å avslutte noe. Det er en vond følelse å kjenne på. Det får meg til å kjenne på utilstrekkeligheten. Velte meg i den- ja altså på en dårlig dag.
Jeg står opp. Dusjer- før jeg er ferdig kledt og ordnet kommer en av to småtroll ned trappa. Da er det å finne klær eller sette på tv eller evt leite fram leker som er blitt sporløst borte i løpet av natta. Morningen går forholdsvis greit. Man kommer i mål. Matpakker blir ferdig smurt og merkelig nok kommer vi oss ut av døra alle mann. Etter unnagjort "melkerute" er siste stoppested min jobb.
Da henger jeg av meg, åpner jobbmailen, pakker ut ting fra sekken jeg hadde med hjemmefra- maten og arbeidet jeg har drasset med. Ser på klokka og finner ut at jeg er nesten for sein på møte som starter kvart over åtte.
På møtet som varer 5-minutter tripper jeg mens jeg sier inni meg taktfast- bli ferdig bli ferdig bli ferdig,.......så springe å sjekke hva dagsplanen er- dobbeltsjekke at dette stemmer med mine to nærmeste kollegaer. Springe å skrive dagsoplanen på flippen-. Ofte må jeg springe tilbake til arbeidsrommet å hente enten glemte papir eller nøkler. Puh- heldigvis er det ikke langt.
Da ringer det inn. Stresser og heneter fraværsboka og går mot garderoben. F.... jeg har ikke med meg penn.. går tilbake og henter en penn. Så er det hysj og opptelling. Vel inne i samling er det god morgen og beskjeder og sang. Når vi er klar til å jobbe er det tusen ting det er de som må ha hjelp til å finne pulten sin- enda den er på samme plass som dagen før og dagen før det igjen. Merkelig fenomen. Puh..... så vil h*n ha hjelp til å prioritere hva h*n skal starte og slutte med. neste er bekymret for om h*n kommer til å bli ferdig. Da ser jeg at to aktive herremenn har glemt at jeg viste dem pulten få minutter tidligere og må avbryte for å stoppe leken. På vei tilbake til utgangspunktet ser jeg ei hand jeg stopper ved. hjelper i full fart og stresser videre. Så spør noen etter ruteark. Det ligger på pulten ved siden av meg. Eva- hvor er engelskarket vi skulle få kopi av denne uka. Det ligger på bordet ved tavla. Ok. Alt ok der. Så ser jeg to søte små sitte å stirre på blyanten sin enda det er 20minutter uti arbeidsøkta. Neimen ****** har du ikke kommet igang ennå? Du Eva i går var han lillebror så artig. Han bare tøysa hele tiden mens vi spiste middag. Eva- kan jeg jobbe på biblioteket denne økta? Eva Eva Eva Eva Eva. Kvart på stopper vi arbeider og samles igjen. Da tar vi opp små faglige drypp vi ser mange lurer på. Eller vi slipper elevene til med diverse fremføringer.
Friminutt. Går etter dem til garderoben for å se at ingen begynner å sloss på vei ut. Det er nemlig veldig trangt der. 38 barn har sine klær og sko der. Ei har faktisk til enhver tid 3 par der- minst. Aner ikke hvorfor. Hver dag småpeprer jeg ang klær som på mystisk vis har havnet på gulvet enda de var lagt i glemtkassa dagen før. Der henger jeg til jeg går å tar pause. Da er klokka ofte 5 over ti. på arbeidsrommet må jeg ta en telefon og enten oppsummere eller finjustere neste økt med kollegaene mine. Så stresse til pauserommet for å sluke maten min. Halv elleve kommer ungne inn for å spise. Da må jeg være matvakt dersom det er mandag eller tirsdag. Fredag er jeg ute fra 10- 10.30. I spisetiden plasserer jeg unger som spiser mens de vandrer rundt. Og beroliger småbekymrete melkedrikkende elever som tror de ikke kommer til å få melk den dagen. Eva- jeg har ikke mat med i dag. Har noen en skive til overs? ****** har glemt mat. Eva det var fritt for skumma melk. Eva kan jeg sitte med den? Eva hva skal vi gjøre i neste økt? Eva når er vi ferdig i dag? Eva får jeg lov å jobbe med arbeidsprogrammet. Eva kan jeg gå på biblioteket å låne ny bok. Eva jeg har matpakken til lillesøster i andre klasse. Er det greit om jeg leverer den nå?
Sånn fortsetter dagen. hit og dit. Fag skifter. Eva hva betyr............. Eva hvem var.......... Hvorfor ...hva.... hvem.......jeg skjønner ikke matten......Eva ditt og Eva datt.
Puh- dagen over. Da ringer det inn til møte. Du har endelig nådd arbeidsrommet med en bunke med papir og bøker. Skal til å sortere og sette på plass.......ring.....finne bok og penn stresse til pauserommet. Møtetid. Info og diverse møter i diverse grupper. Noen ganger trinnet, andre ganger interessergrupper eller det er landskapet som møtes. Så skal noen i ledelsen ha et par tre ord med en om en elev. spør og svarer på spørsmål som spriker i alle retninger hele dagen.
Søren er klokka så mye? Da må jeg bare ta med meg den bunken hjem idag. Den får bli igjen til i morgen. Stress stress stress. Rushtrafikk. Plukker opp mannen og suser for å hente barna. Hvem skal ha hjem hva av klær? Hvem hadde egne leker med ned i dag? Hjem middag....Idet jeg setter på ovnen kommer jeg på at jeg må sette på tørketrommelen for klærne er våte. Jeg rakk bare å legge dem inn dagen før. så begynner jeg å stappe i vaskemaskinen. Da går alarmen. En av jentene hyler til i velkjent stil. Mamma- maaaaaaaamma. Grrrr..... klarer dåkker ikke være alene i to sekund? Freden gjenopprettet og mor har glemt at hun holdt på med klær på badet. Hun ser haugen med post og sekkene med barnehageklær som må tømmes. Inn på badet. Oi- må huske å sette på maskinen. Hører en rar lyd. f.... det er jo middagen som er begynt å koke. Løper på kjøkkenet og avverger at det koker over. Er supersliten i hodet , beina ,ryggen og må sette meg ned. pip pip pip...søren jeg glemte å tømme vannet av trommelen. Nå er det fullt. Samtidig burde jeg stått ved komfyren fordi timing på middagen sier så.
Sånn går hele ettermiddagen. Mamma, mamma , mamma. Mens jeg prøver å rydde etter middag og ordne med klær og ellers rydde innimellom. Innimellom setter jeg meg ned- gjerne med dataen. Og putter inn en kommentar her og der på ting. Rundt åtte detter jeg i en dunge. Ungene har sovnet. Jeg har kveldsmat og stell å rydde opp etter. De sier det er lurt å gjøre ting klart på kvelden? Men er det ikke lurt at mor henter seg litt inn også?
Jeg står opp. Dusjer- før jeg er ferdig kledt og ordnet kommer en av to småtroll ned trappa. Da er det å finne klær eller sette på tv eller evt leite fram leker som er blitt sporløst borte i løpet av natta. Morningen går forholdsvis greit. Man kommer i mål. Matpakker blir ferdig smurt og merkelig nok kommer vi oss ut av døra alle mann. Etter unnagjort "melkerute" er siste stoppested min jobb.
Da henger jeg av meg, åpner jobbmailen, pakker ut ting fra sekken jeg hadde med hjemmefra- maten og arbeidet jeg har drasset med. Ser på klokka og finner ut at jeg er nesten for sein på møte som starter kvart over åtte.
På møtet som varer 5-minutter tripper jeg mens jeg sier inni meg taktfast- bli ferdig bli ferdig bli ferdig,.......så springe å sjekke hva dagsplanen er- dobbeltsjekke at dette stemmer med mine to nærmeste kollegaer. Springe å skrive dagsoplanen på flippen-. Ofte må jeg springe tilbake til arbeidsrommet å hente enten glemte papir eller nøkler. Puh- heldigvis er det ikke langt.
Da ringer det inn. Stresser og heneter fraværsboka og går mot garderoben. F.... jeg har ikke med meg penn.. går tilbake og henter en penn. Så er det hysj og opptelling. Vel inne i samling er det god morgen og beskjeder og sang. Når vi er klar til å jobbe er det tusen ting det er de som må ha hjelp til å finne pulten sin- enda den er på samme plass som dagen før og dagen før det igjen. Merkelig fenomen. Puh..... så vil h*n ha hjelp til å prioritere hva h*n skal starte og slutte med. neste er bekymret for om h*n kommer til å bli ferdig. Da ser jeg at to aktive herremenn har glemt at jeg viste dem pulten få minutter tidligere og må avbryte for å stoppe leken. På vei tilbake til utgangspunktet ser jeg ei hand jeg stopper ved. hjelper i full fart og stresser videre. Så spør noen etter ruteark. Det ligger på pulten ved siden av meg. Eva- hvor er engelskarket vi skulle få kopi av denne uka. Det ligger på bordet ved tavla. Ok. Alt ok der. Så ser jeg to søte små sitte å stirre på blyanten sin enda det er 20minutter uti arbeidsøkta. Neimen ****** har du ikke kommet igang ennå? Du Eva i går var han lillebror så artig. Han bare tøysa hele tiden mens vi spiste middag. Eva- kan jeg jobbe på biblioteket denne økta? Eva Eva Eva Eva Eva. Kvart på stopper vi arbeider og samles igjen. Da tar vi opp små faglige drypp vi ser mange lurer på. Eller vi slipper elevene til med diverse fremføringer.
Friminutt. Går etter dem til garderoben for å se at ingen begynner å sloss på vei ut. Det er nemlig veldig trangt der. 38 barn har sine klær og sko der. Ei har faktisk til enhver tid 3 par der- minst. Aner ikke hvorfor. Hver dag småpeprer jeg ang klær som på mystisk vis har havnet på gulvet enda de var lagt i glemtkassa dagen før. Der henger jeg til jeg går å tar pause. Da er klokka ofte 5 over ti. på arbeidsrommet må jeg ta en telefon og enten oppsummere eller finjustere neste økt med kollegaene mine. Så stresse til pauserommet for å sluke maten min. Halv elleve kommer ungne inn for å spise. Da må jeg være matvakt dersom det er mandag eller tirsdag. Fredag er jeg ute fra 10- 10.30. I spisetiden plasserer jeg unger som spiser mens de vandrer rundt. Og beroliger småbekymrete melkedrikkende elever som tror de ikke kommer til å få melk den dagen. Eva- jeg har ikke mat med i dag. Har noen en skive til overs? ****** har glemt mat. Eva det var fritt for skumma melk. Eva kan jeg sitte med den? Eva hva skal vi gjøre i neste økt? Eva når er vi ferdig i dag? Eva får jeg lov å jobbe med arbeidsprogrammet. Eva kan jeg gå på biblioteket å låne ny bok. Eva jeg har matpakken til lillesøster i andre klasse. Er det greit om jeg leverer den nå?
Sånn fortsetter dagen. hit og dit. Fag skifter. Eva hva betyr............. Eva hvem var.......... Hvorfor ...hva.... hvem.......jeg skjønner ikke matten......Eva ditt og Eva datt.
Puh- dagen over. Da ringer det inn til møte. Du har endelig nådd arbeidsrommet med en bunke med papir og bøker. Skal til å sortere og sette på plass.......ring.....finne bok og penn stresse til pauserommet. Møtetid. Info og diverse møter i diverse grupper. Noen ganger trinnet, andre ganger interessergrupper eller det er landskapet som møtes. Så skal noen i ledelsen ha et par tre ord med en om en elev. spør og svarer på spørsmål som spriker i alle retninger hele dagen.
Søren er klokka så mye? Da må jeg bare ta med meg den bunken hjem idag. Den får bli igjen til i morgen. Stress stress stress. Rushtrafikk. Plukker opp mannen og suser for å hente barna. Hvem skal ha hjem hva av klær? Hvem hadde egne leker med ned i dag? Hjem middag....Idet jeg setter på ovnen kommer jeg på at jeg må sette på tørketrommelen for klærne er våte. Jeg rakk bare å legge dem inn dagen før. så begynner jeg å stappe i vaskemaskinen. Da går alarmen. En av jentene hyler til i velkjent stil. Mamma- maaaaaaaamma. Grrrr..... klarer dåkker ikke være alene i to sekund? Freden gjenopprettet og mor har glemt at hun holdt på med klær på badet. Hun ser haugen med post og sekkene med barnehageklær som må tømmes. Inn på badet. Oi- må huske å sette på maskinen. Hører en rar lyd. f.... det er jo middagen som er begynt å koke. Løper på kjøkkenet og avverger at det koker over. Er supersliten i hodet , beina ,ryggen og må sette meg ned. pip pip pip...søren jeg glemte å tømme vannet av trommelen. Nå er det fullt. Samtidig burde jeg stått ved komfyren fordi timing på middagen sier så.
Sånn går hele ettermiddagen. Mamma, mamma , mamma. Mens jeg prøver å rydde etter middag og ordne med klær og ellers rydde innimellom. Innimellom setter jeg meg ned- gjerne med dataen. Og putter inn en kommentar her og der på ting. Rundt åtte detter jeg i en dunge. Ungene har sovnet. Jeg har kveldsmat og stell å rydde opp etter. De sier det er lurt å gjøre ting klart på kvelden? Men er det ikke lurt at mor henter seg litt inn også?
fredag 8. juni 2007
Hvor kommer alt i fra?
Jeg driver å rydder på jobb. Det er en uskreven og god regel som er sånn at når man forlater et klasserom skal alt være tømt. Alt!!! Det skal sies at jeg har tilgode å komme til et tomt rom, men det er muligens en annen sak? Eller egentlig har det alt med saken å gjøre. Da jeg startet i høst var kateteret mitt fylt med penner, fargeblyanter, binders, tegnestifter og diverse diverse. En heklekrok, et par tre synåler, noen sakser, noen tomme timeplaner- sikkert noen som har tenkt at det også var kjekt å ha på høsten. Noen laminerte opplegg for å lære seg gangetabellen bedre. Det var sikkert godt ment. Tanken var nok at jeg ville få bruk for alt dette i løpet av året. Eller muliens har tidspress spilt hovedrollen.
I høst stilte jeg på jobb på ny skole med DE gode forsettene om å ikke dra inn så mye i skap og skuffer....Jeg har allerede fortalt hva som møtte meg. Nå er det sånn at ikke bare kateteret, men også skapet var fylt til randen av diverse kontormateriell som nå må finsorteres og legges på plass.. Plastlommer, konvolutter i ulike størrelser, papir i diverse farger, pappbiter i diverse størrelser, noen bunker med divers kopier vi har delt ut i løpet av året men som det har blitt for mange av. En haug med spill som sikkert mangler brikker, en kurv med skrot som klassen har samlet på i åresvis. Gamle hoppestrikk, badminton, et yoghurtbeger med pinner (?), diverse bokser med ymse innhold som binders, tegnestifter, krittbiter, sikkerhetsnåler, paljetter. diverse skrivebøker som aldri kommer til å bli brukt av min klasse- av typen tusen hjelpelinjer - egner seg i et langt lavere klassetrinn enn deres. Delvis ødelagt tegneseriblader som tydelg har affeksjonsverdi. En perm med noen spill en lærer har lagt igjen. Uten instruksjon. Sikkert også veldig godt ment. JEG BLIR GAL!! Rot og skrot.
Så skal alt ned av veggene. Alt. Hver en teipbit og tegnestift. Alle kurver vaskes og stables. (to sett til hver elev) Alle permen bæres over til neste destinasjon. Hater de siste dagene!!
Dersom dette var alt jeg skulle gjøre var alt greit, men dette skal være gjort på toppen av å flytte egen arbeidsplass til et annet rom, ha dagene gående for elevene og planlegging av neste år. Det er jammen nok å gjøre for tiden.
I høst stilte jeg på jobb på ny skole med DE gode forsettene om å ikke dra inn så mye i skap og skuffer....Jeg har allerede fortalt hva som møtte meg. Nå er det sånn at ikke bare kateteret, men også skapet var fylt til randen av diverse kontormateriell som nå må finsorteres og legges på plass.. Plastlommer, konvolutter i ulike størrelser, papir i diverse farger, pappbiter i diverse størrelser, noen bunker med divers kopier vi har delt ut i løpet av året men som det har blitt for mange av. En haug med spill som sikkert mangler brikker, en kurv med skrot som klassen har samlet på i åresvis. Gamle hoppestrikk, badminton, et yoghurtbeger med pinner (?), diverse bokser med ymse innhold som binders, tegnestifter, krittbiter, sikkerhetsnåler, paljetter. diverse skrivebøker som aldri kommer til å bli brukt av min klasse- av typen tusen hjelpelinjer - egner seg i et langt lavere klassetrinn enn deres. Delvis ødelagt tegneseriblader som tydelg har affeksjonsverdi. En perm med noen spill en lærer har lagt igjen. Uten instruksjon. Sikkert også veldig godt ment. JEG BLIR GAL!! Rot og skrot.
Så skal alt ned av veggene. Alt. Hver en teipbit og tegnestift. Alle kurver vaskes og stables. (to sett til hver elev) Alle permen bæres over til neste destinasjon. Hater de siste dagene!!
Dersom dette var alt jeg skulle gjøre var alt greit, men dette skal være gjort på toppen av å flytte egen arbeidsplass til et annet rom, ha dagene gående for elevene og planlegging av neste år. Det er jammen nok å gjøre for tiden.
onsdag 6. juni 2007
Hodepine
Nok en dag med hodepine. Dag 3-4 eller er det 5 nå? En lammende hodepine som gir lysflash foran øyene. En dag i en rekke blant flere som tar og ikke gir energi. Som gjør meg smådeppa, og jeg kjenner på at livskvaliteten kunne jammen vært bedre. Jeg får ikke gjort hverken noe nyttig eller noe gøy. Ingen overskudd til hverken mine små eller til ting som kunne gitt meg energi som egenpleie, venner eller hobbyer.
Migrene sier du? Nei, men det må være det nærmeste man kommer. Det er kombinasjonen stress, bekymringer, arbeidspress, bekkenløsning, lite søvn, allergi, sol, trykkende luft, værforandring støtt og stadig. På dager som denne skulle jeg gjerne vært noen andre enn meg. Ikke for at jeg missliker meg selv sånn sett, men på dager som denne tror jeg majoriteten har det bedre enn meg. Dager som denne synker jeg ned i selvmedlidelse. Fristelsen blir for stor. Er for sliten til å stå imot.
Tilslutt: Da jeg opprettet denne bloggen var jeg redd jeg kom til å skrive med bremsa på. At jeg ikke kom til å være den åpne og ærlige lille E jeg er RL. Tror jeg har motbevist dette nå. Who cares. Ingen leser dette likevel;-))
Migrene sier du? Nei, men det må være det nærmeste man kommer. Det er kombinasjonen stress, bekymringer, arbeidspress, bekkenløsning, lite søvn, allergi, sol, trykkende luft, værforandring støtt og stadig. På dager som denne skulle jeg gjerne vært noen andre enn meg. Ikke for at jeg missliker meg selv sånn sett, men på dager som denne tror jeg majoriteten har det bedre enn meg. Dager som denne synker jeg ned i selvmedlidelse. Fristelsen blir for stor. Er for sliten til å stå imot.
Tilslutt: Da jeg opprettet denne bloggen var jeg redd jeg kom til å skrive med bremsa på. At jeg ikke kom til å være den åpne og ærlige lille E jeg er RL. Tror jeg har motbevist dette nå. Who cares. Ingen leser dette likevel;-))
Abonner på:
Innlegg (Atom)