fredag 30. september 2011
torsdag 29. september 2011
Så ta mitt hjerte...
Saa tag mit Hjerte i dine Hænder,
men tag det varsomt og tag det blidt,
det røde Hjerte nu er det dit.
Det slaaar saa roligt,det slaar saa dæmpet,
for det har elsket og det har lidt,
nu er det stille nu er det dit.
Og det kan saares og det kan segne,
og det kan glemme og glemme tit,
men glemmer aldrig at det er dit.
Det var saa sterkt og saa stolt,mit Hjerte,
det sov og drømte i Lyst og Leg,
nu kan det Knuses men kun af dig.
men tag det varsomt og tag det blidt,
det røde Hjerte nu er det dit.
Det slaaar saa roligt,det slaar saa dæmpet,
for det har elsket og det har lidt,
nu er det stille nu er det dit.
Og det kan saares og det kan segne,
og det kan glemme og glemme tit,
men glemmer aldrig at det er dit.
Det var saa sterkt og saa stolt,mit Hjerte,
det sov og drømte i Lyst og Leg,
nu kan det Knuses men kun af dig.
søndag 11. september 2011
Forvente og håpe
Vanskelig sport å drive uten å få idrettsskade. Har jeg merket.
Like fort som noe er innen rekkevidde. Like fort som noe fint er der er det borte. Som sand som renner mellom hendene dine og bare forsvinner.
Bare blir det borte. Det fine.
Like fort som noe er innen rekkevidde. Like fort som noe fint er der er det borte. Som sand som renner mellom hendene dine og bare forsvinner.
Bare blir det borte. Det fine.
torsdag 8. september 2011
Å gå ei mil i andre sine sko.
Hvorfor skulle man gått ei mil i andre sine sko? Hvorfor ikke 4,2 liksom? Hvorfor ikke ta et helt marathon sånn at man kjenner det skikkelig dersom man først skal tråkke rundt i noen andres sko?
Og hvorfor i det hele tatt bruker man å si EI MIL? Svetter man på tærne så kommer den langt tidligere enn etter ei mil. Dessuten forpestes andre mer av tåfis, enn den som går med svetten og er stinkdyr-immitatorer.
Går man så mye som ei mil med andre sine sko vil den andres fasong være redusert. Var det virkelig meningen at man skulle overta dem etter den ene mila? Man skulle jo bare prøvekjenne littegrann.
Og hvorfor i det hele tatt bruker man å si EI MIL? Svetter man på tærne så kommer den langt tidligere enn etter ei mil. Dessuten forpestes andre mer av tåfis, enn den som går med svetten og er stinkdyr-immitatorer.
Går man så mye som ei mil med andre sine sko vil den andres fasong være redusert. Var det virkelig meningen at man skulle overta dem etter den ene mila? Man skulle jo bare prøvekjenne littegrann.
Å gå i andres sko
Skulle kledt på meg skoa dine no. Vandra litt. Tråkka ein smal sti i ulent terreng. For deg. Gått dei ut litt så dei ikkje klemmer så hardt rundt tærne i etterkant. Eg kunne gått ei mil for deg. Du skulle latt meg.
Føler veldig med deg.
Jeg føler veldig med deg. Enkle, konsise ord uten for mye føleri. Jeg føler med deg. Blir med det som i sangen: Eg ser du har det vondt, men eg kan ikkje gå alle stega for deg. Her setter jeg streken for hvor grensa for hva som er mitt og ditt går, men jeg føler med deg. Veldig.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)