Å kaste

Det er så deilig befriende å kaste ting og tang i skuffer og skap. Det sitter langt inne, men det er helt herlig å kvitte seg med det man likevel innerst inne har visst lenge man ikke har bruk for.

Jeg tenker også - man får bare mer og mer ting. Mer og mer og mer og mer. En dag kommer foreldre og svigerforeldre til å dø. Og da skal flere ting plasseres.

Hva er det vi skal plassere og til hvilken pris? Jo ting- ting noen har satt en eller annen pris/verdi på. Oftest var tingen kjær av andre grunner enn penger. Og sant skal sies- ikke alt som koster er noe jeg vil ha innomhus.

Nei, det er bare å kaste. Det kommer mer ting inn likevel. Ting jeg i både nær og fjern fremtid vil ha problemer med å kvitte meg med. Så mitt nye motto er: Ikke tenk- bare kast.

Ny utfordring- sløyd.

Jeg har grudd meg sånn til den dagen jeg måtte entre en sløydsal....Den dagen har kommet og jeg har startet prosjektet- "lillee skal ikke la seg hidre av at hun ikke er ekspert på området". Det skal vel innrømmes at sløyd føyer seg på listen over utilstrekkelighet.

Men så lenge jeg selv klapper meg på skulderen, og er veldig stolt over initativet, så får det gå. Skal man bli flinkere må man erfare ting. Og jeg erfarer og utfordrer meg selv som bare det. Spennende og litt skummelt. Men jeg oppdager jeg faktisk liker det. Godt til å med. Syns det er litt kult å være kvinnelig sløydlærer.

Så kult at i tankene tar jeg helt av. Det er ikke måte på hva jeg tenker å sette i gang med etterhvert ...hehe.... Men jeg tror jeg skal huske på hvem jeg er og"krype før jeg går". Men det er litt "kult" og jeg er stolt av meg selv.

Det var poenget.

"Mannfolkforretninger2"

Jeg tok nok en runde som en forvirret høne i en kurvstol på byggvareforretning...... Jeg er jo ikke kjempegod på å begregne og forutse ting i sløydsalen. Vel vel....

Så jeg gikk nok en gang inn i mannfolkenes domene. Jeg føk fra avdeling til avdeling uten noen klar handlerute. En motsatt måte av hva jeg ville tatt på en av MINE butikker- en kjent butikk. Den med målfast gange og stivt blikk. Det var mer en med flakkende blikk og som vandret hit og dit.

Så kom jeg til avdelingen som har sagblad. Jeg hadde gjort noen viktige erfaringer som jeg skulle brife med. Og forklarte villig hva jeg kan om temaet. Og så hadde de ikke det jeg skulle ha. BUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUU!!!!!!

Og han kjente meg igjen fra sist. Ergo var jeg vel like forvirra og lost som jeg følte meg. Buuuuuuuuuuuuuuuuuuuuu!!!

Mannfolkforretninger

Lille E har vært på to ulike mannfolkforretninger den siste tiden.

For ca ei uke siden troppet jeg opp på Bil Tema for å kjøpe nytt batteri til bilen. Herregud. Snakk om å være like forrvirra som en fjert i en kurvstol. Inn kom den ene mannen etter den andre. Målbevisst og rett på hylla. Plukket varen og gikk til kassa. Der vandret jeg hvileløst. Fant ingen betjening. De var såklart "opptatt" med sitt. Langt om lenge fant jeg en ung hyggelig mann som helst ikke ville bli forstyrret i sitt viktige arbeid. Men hadde han noe valg? Jeg som liker å være selvstendig som fy måtte bare legge om stilen først som sist. Det ble påtatte dådyrøyne og en mine som skulle virke litt hjelpesløs. Og herregud, jeg var jo helt på tryne så det var vel neppe så påtatt som jeg vil ha det til. Men hjelp til det jeg egentlig trengte å nei da. Jeg gikk altså frem og tilbake frem og tilbake. Lånte penn og papir, målband. Målte og skrev. Gikk tilbake og målte på batteriene i hylla. Undret på om det var rett og tilbake for å se på noen tall som skulle stå på selve batteriet. For et styr!! Langt om lenge fant jeg det jeg trodde var rett batteri og skulle batale. Da var kortautomaten ut av drift og jeg måtte dra et annet sted å ta ut penger. Vel vel...

Så idag: Har vært på Neuman bygg å sett ut varer til jobb. Jeg skal ha sløyd med elevene mine. Nok en mannsdominert plass. Jeg måtte bare sette opp dådyrøyne og være like hjelpesløs som jeg følte meg. Og med varierende resultat. Han i verktøy og han i malingsavdelinga var så hyggelig og behjelpelig. Men så kom jeg til hoveddestinasjon trevareavdelinga: Han var ikke mye villlig til å reise seg fra dataen. Satt vel å surfet etter den store P. Noe mer sløv skal en leite lenge etter.

Hvordan man har det og hvordan man tar det....

Uttrykket sier: "Det handler ikke om hvordan man har det, men hvordan man tar det".
Greit nok alt det der. Kjøper det. Høres fornuftig ut, og det er jo logikk i det også. Så kommer hverdagen, og fader så man kan bli utfordret på å følge innholdet. Gitt!!

"Er flasken halvtom eller halvfull?" Min er minst halvtom for tiden. Såpass er jeg overbevist om.

"Tro kan flytte fjell". Ja, da skal man også ha fokusen på plass. Da skal det ikke være en masse andre forstyrrende tanker og element som forstyrrer. For man må konsentrere seg for å evne tro så sterkt at det faktisk skal ha noe for seg.

"Motgang gjør sterk" Ja, klart det gjør- etterpå!

"Det er kaldt når det stormer som værst"

Melankolsk?

Melankolsk er strengt tatt bare et forfinet ord for å være deprimert.