torsdag 21. oktober 2010

Don't say it if you don't mean it.

Don't say it if you don't mean it.
Nemlig for tenk. Bare la det være om du ikke mener det. Bare la meg være. Helt.

Og med "say" mener jeg egentlig ikke bare det å si ting med ord, men det man uttrykker på alle måter. Summen av det man formidler rett og slett.

Jeg har hengt meg litt opp i folk som sier en ting og uttrykker noe annet. Da tenker jeg også på folk som i det ene øyeblikket er koselig og omtenksom og blid og høflig og imøtekommende og trivelig og enkel å forholde seg til, for så å være motsatt neste gang man møtes.

Don't say it if you don't mean it. Bare kutt ut å vær så trivelig oppi trynet på meg om du egentlig ikke mener det. Jeg liker ærlige folk. Jeg syns det er greit å vite hvor jeg har folk. Jeg liker at ting er oversiktlig. Jeg liker å vite hva jeg har å forholde meg til. Jeg liker ikke å bli skuffet. Er du hyggelig, for så å være overlegen og lite meddelsom neste gang man møtes, blir jeg skuffet og usikker. Omtanke gjør at jeg begynner å innbille meg ting. Så la det være om du ikke mener det. La meg være, hører du?!

tirsdag 12. oktober 2010

mandag 11. oktober 2010

Jeg, en sterk dramaqueen på deltid.

Jordnære meg en dramaqueen? I think not. Jeg har de kjedelige beina godt plantet på jorda. Er roligheten selv der hvor jordvollene ellers rystes. Sterk kvinne med aner fra mange hold slik som fiskarbonden, fjellfolket oppi de store dalene, og også områdene omkring hulderfolkets rike. Jeg er et modig kvinnemenneske fylt med stotisk ro.

Jeje....Det er kun og bare til noe skjer med bilen. Av en eller annen grunn er det noe med bilen som friker meg ut- helt og holdent. Det som for andre virker som en bagatell blåser jeg opp til dimensjoner. Jeg antar det er sånn det må være siden mannfolkene trekker på skuldrene, og smiler litt overbærende og skjevt til meg.

Dekkskifting: Jeg starter minst en måned før å grue meg for perioden rundt at da datoen for når man må eller kan sette på sommer og vinterhjul på bilen. Gruer og gruer, og prøver etter beste evne å booke dette inn blant møter, de formelle samtalene jeg også har hver av de her to periodene, samvær og ikke med ungene osv. Det går ut over helsa og soving det hersens dekkdilemmaet. Det årlige. Dette "to ganger i året"- problemet. Og ja, jeg definerer det som et problem, og ikke ei utfordring som du ser. Faktisk.

Sant og si kan jeg ikke skifte dekk heller. Det er muligens litt flaut og pinglete, til så sterk kvinne å være, men jeg kan altså ikke det. Nervinga blir dessto større. Akkurat her og nå jeg i den delikate situajsonen at dekkene står en plass og bilen en annen med flere kilometers avstand- og veien er dekt med hvitt.

Grunnvollene rystes under mine føtter. Elver trenger igjennom demningen. Hva gjør jeg - hvor går jeg- hvem er jeg uten bil?

Sexglade Karen lå seg gjennom studiene.

En student i USA er betegnet som SEXGLAD, og hadde hyrdestunder med de kjekkeste guttene på skolen hun gikk på. Alfa-hanner var de kalt. Etterpå skrev hun karakter på de utfra utseende, "performance" og ellers om de laget lyder som raping og snorking. Og ikke minst hvor godt hun fikk sove sammen med dem etterpå. Dårlige venninner har sørget for at du og jeg kan lese om henne. Pinlig ja.

Gjorde meg likevel et par tre tanker omkring dette: Ville artikkelen vært like interessant om det var en gutt som skrev karakter på jentene han lå med? I 2010 er jenta kalt SEXGLAD- undrer meg på om seksuallivet hennes er noe mer aktivt og villt enn gjennomsnittet blant jenter på hennes alder pr dags dato.

Min påstand ellers generelt om temaet er at er en jente like opptatt av sex som en gjennomsnittlig gutt- altså slik stereotypen skal ha det til at menn tenker og ønsker omkring sex- så er hun i beste fall altså SEXGLAD. Jeg har hørt langt verre måter å beskrive slike jenter på. Nymfoman feks.

Jeg vet at uttrykket ALFAHAN er brukt i dyreriket. Det levner ingen tvil om hvordan man skal plassere en slik en mann, men likevel... alfahan... Er ikke det å kalle disse mennene i seg selv en karaktergivning? Er det så mye verre at jenta lister opp hva de er gode for som at det er allmenn kjent at disse er av gruppen "alfa-han!?

Sprøtt egentlig- alt hva vi finner oss i at de lager saker av.

søndag 10. oktober 2010

En passelig dose sørging

Det er det første året som er det verste, heter det. Det er det vi i vestlige normerer sørgetiden til. Det er det som er allment akseptert hvis en man er glad i er død.

Ett år. Det er lov. Ett år. Det er akkurat passelig. Ikke for mye- og ikke for lite. Ett år.

Ta for guds skyld ikke for deg mer tid enn det tilmålte året.
Livet må gå videre. Det er jo gått et år.