En vakker dag.
En vakker dag, sier du?
Ett eller annet skal skje en vakker dag.
Om den vakre dagen bare er kalt vakker, og ikke er det, så er den likevel en vakker dag. For det er en dag bortenfor dagen i dag, og en dag man har sett fram til. Det er derfor en dag med tittelen "en vakker dag".
En vakker dag skal jeg... ja, hva skal jeg? Hva er så spesielt på vakre dager? Sånn reint bortsett fra at man ser for seg at de er vakre og fine. Kan noen forklare meg det? Sånn vennligst?
Hvorfor er det viktig at den dagen- akkurat den dagen- er vakker? Hvorfor det, liksom? Man kan gjøre akkurat de samme tingene på mindre vakre dager. Hvorfor ser man for seg at dagen må være så vakker. Hvorfor? Hva ER det som skal skje den vakre dagen? Skjer det spesielle ting eller driver vi bare å later som om det finnes godværsdager med innhold?
Og hva kaller man en dag som ikke er vakker? Hva inneholder en sånn dag, og hvorfor i det hele tatt snakke om utseenet til dager? Når hadde en dag kun en nyanse gjennom hele dagen.
lørdag 26. april 2008
En dag.
En dag ska jeg skrive om det.
En dag.
En dag.
En vakker dag.
En såkalt vakker dag.
En dag skal jeg skrive om det.
Om det.
En dag.
En vakker dag.
En dag.
En dag.
En vakker dag.
En såkalt vakker dag.
En dag skal jeg skrive om det.
Om det.
En dag.
En vakker dag.
fredag 25. april 2008
Du.
Du var der.
plutselig.
bare var der.
Du kom og ble borte
Kom tilbake
og ble
Like fort som du var her, forsvant du.
Du er tilstede der du ikke er og aldri kommer
Du er det...
Du er
Du er du
og deg
Jeg er meg
og jeg savner deg
plutselig.
bare var der.
Du kom og ble borte
Kom tilbake
og ble
Like fort som du var her, forsvant du.
Du er tilstede der du ikke er og aldri kommer
Du er det...
Du er
Du er du
og deg
Jeg er meg
og jeg savner deg
onsdag 23. april 2008
De små tingene.
Mange snakker om de små tingene. Vi snakker om det som om det er ting vi alle vet hva er. Noe universelt. At bare man sier "de små tingene" så forventer man at alle rundt en skal nikke samtykkene. "Ja, mmm... de SMÅ tingene, ja. De som utgjør FORSKJELLEN."
De små tingene skal liksom vise at vi er våken i livene våre. At vi er engasjert. At vi bryr oss andre ting enn rein velstand. Det er ikke ofte folk snakker om de små tingene samtidig som de nevner den nye bilen og jakken til 4000- selv om det sikkert bringer fram et stort glis hos de det gjelder. Så hvorfor er ikke gledeshyl over ny jakke en av de små tingene? Eller er det en av de små tingene i livet? Å hyle ekstatisk over en skikkelig knallbra jakke?
Hva er lite nok til å være små ting? Har det noe med fysisk størrelse å gjøre i det hele tatt?
Må det forresten være nesten gratis for å fortjene å være en liten ting?
Hvem er flinkest til å nyte små ting i livet- rike eller fattige?
Og hvorfor sier vi de små TINGENE. Det er jo ofte ikke TING involvert i det hele og det store.
De små tingene skal liksom vise at vi er våken i livene våre. At vi er engasjert. At vi bryr oss andre ting enn rein velstand. Det er ikke ofte folk snakker om de små tingene samtidig som de nevner den nye bilen og jakken til 4000- selv om det sikkert bringer fram et stort glis hos de det gjelder. Så hvorfor er ikke gledeshyl over ny jakke en av de små tingene? Eller er det en av de små tingene i livet? Å hyle ekstatisk over en skikkelig knallbra jakke?
Hva er lite nok til å være små ting? Har det noe med fysisk størrelse å gjøre i det hele tatt?
Må det forresten være nesten gratis for å fortjene å være en liten ting?
Hvem er flinkest til å nyte små ting i livet- rike eller fattige?
Og hvorfor sier vi de små TINGENE. Det er jo ofte ikke TING involvert i det hele og det store.
tirsdag 22. april 2008
Gudene må være gale!
Jeg vet hvor jeg bor. Jeg vet at her jeg bor er april snømåneden over alle. Men likevel blir jeg like trist, sur og lei hver gang det snør.
Så i dag skjedde det. Jeg så opp og tenkte:
Fortell meg, har jeg irritert dåkker siden det fortsatt snør?
Kabom! Et svært brak til svar.
Og hele trappa mi full av snø. Takras.
Ja, sånn går no dagan her oppe!!
Så i dag skjedde det. Jeg så opp og tenkte:
Fortell meg, har jeg irritert dåkker siden det fortsatt snør?
Kabom! Et svært brak til svar.
Og hele trappa mi full av snø. Takras.
Ja, sånn går no dagan her oppe!!
fredag 18. april 2008
Pikant
Hva betyr egentlig pikant?
Tenk over det.. Når bruker man ordet pikant.
Om sexy undertøy har jeg hørt det brukt.
Mat kan ha en pikant smak.
Men hva betyr egentlig pikant. Hvordan forklare ordet pikant?
Jeg vet faktisk ikke. Fant det ikke i mine ordbøker. Ei heller på wikipedia.
Tenk over det.. Når bruker man ordet pikant.
Om sexy undertøy har jeg hørt det brukt.
Mat kan ha en pikant smak.
Men hva betyr egentlig pikant. Hvordan forklare ordet pikant?
Jeg vet faktisk ikke. Fant det ikke i mine ordbøker. Ei heller på wikipedia.
torsdag 10. april 2008
Myggstikk
Myggstikk
Det første myggstikket
svulmar opp
blir raudt og håvent
Det verkar og bankar
...før du berre må klø
klø og klø
Det gjer ikkje fred
Svir gjer det og.
(Du er mitt første myggstikk.)
2007
Det første myggstikket
svulmar opp
blir raudt og håvent
Det verkar og bankar
...før du berre må klø
klø og klø
Det gjer ikkje fred
Svir gjer det og.
(Du er mitt første myggstikk.)
2007
onsdag 9. april 2008
Fint lite sitat
Jeg hørte et fint lite sitat i dag:
Når du blir mor
slutter du å være bildet
og blir rammen.
Når du blir mor
slutter du å være bildet
og blir rammen.
Ikke tenk!
Jeg har lovet meg selv å la vær å tenke på noe.
En eneste liten ting har jeg forbudt meg selv å tenke på.
Ikke lov!
Kutt den ut den tanken!sier jeg.
Hører du?
Gjett hva jeg tenker på?
En eneste liten ting har jeg forbudt meg selv å tenke på.
Ikke lov!
Kutt den ut den tanken!sier jeg.
Hører du?
Gjett hva jeg tenker på?
mandag 7. april 2008
A womans heart.
By Chris de Burgh
Album: "Quiet Revolution" - 1999
A woman's heart is filled with passion,
A woman's heart is filled with lust,
If you don't believe that these things happen,
Could be the biggest mistake that a man can make;
A woman's night is filled with dreaming,
Of the perfect man, who may not be you,
If we don't see what she's been missing,
Could be the biggest mistake that a man can make;
She wants to get near to you, don't turn her away,
She wants to get through to you, she wants to say;
Give me your night and I will show you my passion,
Give me your lust and I will drink you dry,
Give me your dreams and I will show you a lover,
Give me your heart and I will hold you close,
And I will love you till the day I die;
A woman's day is filled with longing,
For a little romance and company,
If we don't look or just don't listen,
Could be the biggest mistake that a man can make;
She wants to get near to you, don't turn her away,
She wants to get through to you, she wants you to say;
Give me your night and I will show you my passion,
Give me your lust and I will drink you dry,
Give me your dreams and I will show you a lover,
Give me your heart and I will hold you close,
And I will love you 'til the day I die;
Give me your night and I will show you my passion,
Give me your lust and I will drink you dry,
Give me your dreams and I will show you a lover,
Give me your heart and I will hold you close,
And I will love you till the day I die;
A woman's heart, a woman's heart,
A woman's heart is filled with passion,
A woman's heart is filled with lust,
A woman's heart is filled with dreaming,
A woman's heart is yours forever.
Album: "Quiet Revolution" - 1999
A woman's heart is filled with passion,
A woman's heart is filled with lust,
If you don't believe that these things happen,
Could be the biggest mistake that a man can make;
A woman's night is filled with dreaming,
Of the perfect man, who may not be you,
If we don't see what she's been missing,
Could be the biggest mistake that a man can make;
She wants to get near to you, don't turn her away,
She wants to get through to you, she wants to say;
Give me your night and I will show you my passion,
Give me your lust and I will drink you dry,
Give me your dreams and I will show you a lover,
Give me your heart and I will hold you close,
And I will love you till the day I die;
A woman's day is filled with longing,
For a little romance and company,
If we don't look or just don't listen,
Could be the biggest mistake that a man can make;
She wants to get near to you, don't turn her away,
She wants to get through to you, she wants you to say;
Give me your night and I will show you my passion,
Give me your lust and I will drink you dry,
Give me your dreams and I will show you a lover,
Give me your heart and I will hold you close,
And I will love you 'til the day I die;
Give me your night and I will show you my passion,
Give me your lust and I will drink you dry,
Give me your dreams and I will show you a lover,
Give me your heart and I will hold you close,
And I will love you till the day I die;
A woman's heart, a woman's heart,
A woman's heart is filled with passion,
A woman's heart is filled with lust,
A woman's heart is filled with dreaming,
A woman's heart is yours forever.
søndag 6. april 2008
Kompliment fra min 5års gamle datter.
Jeg lot meg friste til et tullkjøp. Jeg fikk meg briller til 100 kroner på Kaphal. Og siden jeg ennå ikke har knødd meg til å kjøpe ordentlige lesebriller så ble det sånn.
Jeg tok dem på og spurte mine døtre: Var mamma fin med disse?
5åringen så lenge på meg og svarte: Mamma, æ syns du var veldig veldig fin med dem, men det e sikkert noen som blir å syns du e litt stygg i dem å.
Jeg tok dem på og spurte mine døtre: Var mamma fin med disse?
5åringen så lenge på meg og svarte: Mamma, æ syns du var veldig veldig fin med dem, men det e sikkert noen som blir å syns du e litt stygg i dem å.
Utbrenthet.
Utbrenthet er omtalt som en av de nye folkesykdommene. Bondevik var intervjuet rett før nyttår i fjor om temaet. Aldri før har jeg lyttet så intenst til hans ord. Der og da skjønte jeg hvor ekstremt viktig det var at han gikk åpent ut om hvorfor han ikke var på jobb den perioden. Jeg har trodd jeg skjønte det før, men da falt en brikke på plass. Jeg har vært en av de som har slengt litt med leppa. Mente at det der burde han takle som ville bli selveste Statsministeren. Men valget om åpenhet var viktig.
Det var for meg og min del at han gjorde det. Jeg er 1 av 30 000 andre som ble "satt ut" av arbeidsfunksjon pga utbrenthet bare i fjor. Men hans ord var viktig for meg. Jeg er tross alt normal, sa han. Han satt på åpent tv og sa at det jeg opplever er normalt, og det er ikke noen grunn til å se mer ned på seg selv av den grunn. Dette kan skje hvem som helst. Der og da ble jeg plassert som en av mange som ikke taklet presset. Jeg var ikke bare den ene. Det er flere enn meg som føler at de ikke duger. Det er ikke bare lille meg. Selv Kjell Magne Bondevik møtte veggen. Da måtte jo jeg ha lov til det.
Jeg kunne skrevet lange innlegg om hva som gjorde at jeg møtte denne berømte veggen. Men det er til syvende og sist kun og bare sosialpornografi. Jeg vet det er mange årsaker til det. At jeg vet og er bevisst er det viktige. For andre er det bare grøftegraving å finne ut av det.
Men jeg vil fortelle noe om det å gå syk fordi du er sliten. Det er på alle måter så ekstremt vondt. Som sykemeldt er du satt på siden av samfunnet. Du kan ikke brukes til noe. Du må ta en pause, og mye i livet er på vent. Du har ingen valg og du blir tvunget til å puste ut.
Nå er det nye regler ute å går. Ikke lenge etter at en sykemelding er trådt i kraft skal du redegjøre for noe som på fint kalles "restarbeidsevne". En kan si hva en vil. Men det er jammen ikke lett å forklare "restarbeidsevne" når viljen er der, men kroppen har streiket. Hodet er ikke med. Hvordan forklare dette til NAV og arbeidsgiver når du selv ikke ennå har hverken godtatt eller forstått hva som har skjedd med deg? Hadde noe konkret feilt meg så er det lett å skjønne en annens manglende evne til å greie å jobbe. Men når det sitter en tilsynelatende frisk person foran deg. En person som har dykket godt ned i sminkeskrinet for å skjule lilla poser under øynene og den gustne grå huden. En person som har lag erfaring med å smile til verden uansett hvor grått det er på innsiden. Ja, da er det nesten forståelig at det er lett å falle for fristelsen med å være litt fordomsfull til "plager" som mine.
Så har du alle kommentarene fra folk som sikkert egentlig mener det vel. Folk vet ofte ikke hvordan ting er før de har levd det på kroppen. Sånn er det jo. De fleste vil jo sin neste vel. Men slike velmenende kommentarer kan også gjøre vondt, og noen ganger vondt verre. Her følger et lite utvalg:
Savner du ikke kollegaene dine?
*Sukker oppgitt* og kveler lysten til å himle med øyenene. Selvsagt gjør jeg det. Jeg har fantastiske mennesker rundt meg på jobb. Sympatiske og forståelsesfulle. Folk med humor. Jeg liker dem. Det jeg føler for dem er genuint og oppriktig. Jeg er jo dessuten en selskapssyk, skravlete og sosial person. DET HANDLER IKKE OM DET har jeg lyst å gaule ut.
"Nå kan du jo male og lese."
Og da slo det noen negative tanker inn automatisk. "Jeg burde male og lese. Det burde jeg klare som går hjemme og har så mye tid". Jeg ble jo rådet til å finne på aktiviteter som er lystbetonte. Som gir meg noe. Gir meg glede. Maling og lesing vet jo alle er ting jeg liker å holde på med. Det er ikke noe ved forslaget som tilsier det er negativt ladet. Men for en dønn sliten person som enkelte dager nesten ikke visste om hun orket å kle på seg noe annet enn en joggebukse, så begynner det å kverne. Kverne kverne kverne. "Tenk, lillee, du mestrer ikke å ta tak i å begynne å lese bøker engang. Du kan visst ikke ha det gøy lenger, du."
"Tror du hadde hatt godt av å begynne på igjen."
Hva vet du om det? tenker jeg og bli oppgitt. Har ikke jeg fortalt hva som feiler meg- betrodd meg til nettopp deg? Hvordan kan du komme med noe så ekstremt dumt. Dette tenker jeg, og vil helst enten slenge på røret eller snu på helene å gå. Men da er vi tilbake til det jeg har sagt før. Det man ikke har levd selv, kan man ikke fullt og helt sette seg inn i. Dette har jeg opplevd mange ganger med flere personer jeg egentlig forventet skulle skjønne hva jeg går gjennom. Enten fordi jeg har brukt tid på å forklare det, eller andre grunner til at jeg ville trodd nettopp disse evnet å skjønne denne problematikken.
Og på toppen av de som vil meg vel. Så finnes der folk som ikke vil meg like vel. Også fra den kanten kommer det oppstøt. Sure sådann, som nok har som hensikt å hevde seg selv på en måte.
"Du som går hjemme hele dagen har vel tid."
Da tenker jeg at jaja..du vet stakkars ikke bedre. For det er nok få som har sett med egne øyne at jeg bruker langt mye lenger tid på å gjøre det jeg skal gjøre no enn før. Jeg har kommet meg mye, men ennå trenger jeg mye lenger tid på ting. Jeg har ikke den samme utholdenheten og kapasiteten. Ikke no ennå vertfall. Jeg er nødt å ta på alvor at kroppen har sagt stopp. Har ikke valg denne gangen.
"Hva du gjør hele jævla dagen da? Sitt vel bare på nett!" Det siste konstantert med ettertrykk og en noe tørr latter bak.
Ja, jeg har sittet mye på nett de siste månendene. Jeg har det. Det er ikke sånn at det har gått ut over noen av mine. Av de som trenger meg som mest. Men det å finne den ene tingen som holder hodet over vann er viktig for oss som sliter med det jeg har slitt med i mange månender no. Noen strikker, noen går turer og jeg har sittet i mange timer og skrevet på nett. Diskutert med folk, slarvet med kjentfolk og blogget. Skal jeg skamme meg over at jeg fant nettet som terapi og som "redningsvest"? Er min metode og måte så mye verre enn å sitte å strikke? Det nekter jeg å tro.
Jeg har noen fæle månender bak meg. Og jeg begynner å se lyset i tunellen. Noen kommer seg på kortere tid enn meg. Men alle tilbakemeldingene jeg får er at jeg har fått til enormt mye på kort tid. At jeg er sterk og målrettet. Alle de tingene jeg før trodde om meg selv begynner så smått å komme tilbake til meg. I små rykk og napp. For i kjølevannet av en sånn her smell så mister man all tro på seg selv ned til minste detalj. Alt er som skrevet i sand, men dagen etterpå. Det er borte. Og helt oppriktig trodde jeg aldri jeg skulle klare å komme meg tilbake på jobb. I forrige uke kjente jeg at jeg gleder meg til å starte opp så smått. Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle kjenne noensinne igjen. Men altså JEG kjente glede ved tanken. Glede over å jobbe. Jobb betydde nemlig enormt mye for meg før "dette" skjedde. Og da er det så vondt å ikke tro man klarer å komme tilbake. Det var ikke til å holde ut. Hva skulle jeg finne på da? Jeg hadde jo identifisert meg med jobben- hvem skulle jeg da være om jeg ikke kunne gå dit mer?
Det har skjedd så mange tilfeldigheter som har fått noen vesentlige brikker på plass for meg. Kjernebrikker. Og plutselig merker jeg forskjell. Den lille som skal til. Jeg har før skrevet om x-faktoren som endrer på ting. Det er noen sånne x-faktorer som har spilt inn i livet mitt slik at jeg kan gå tilbake til jobben.
Ingen aner hvor takknemmelig jeg er.
Det var for meg og min del at han gjorde det. Jeg er 1 av 30 000 andre som ble "satt ut" av arbeidsfunksjon pga utbrenthet bare i fjor. Men hans ord var viktig for meg. Jeg er tross alt normal, sa han. Han satt på åpent tv og sa at det jeg opplever er normalt, og det er ikke noen grunn til å se mer ned på seg selv av den grunn. Dette kan skje hvem som helst. Der og da ble jeg plassert som en av mange som ikke taklet presset. Jeg var ikke bare den ene. Det er flere enn meg som føler at de ikke duger. Det er ikke bare lille meg. Selv Kjell Magne Bondevik møtte veggen. Da måtte jo jeg ha lov til det.
Jeg kunne skrevet lange innlegg om hva som gjorde at jeg møtte denne berømte veggen. Men det er til syvende og sist kun og bare sosialpornografi. Jeg vet det er mange årsaker til det. At jeg vet og er bevisst er det viktige. For andre er det bare grøftegraving å finne ut av det.
Men jeg vil fortelle noe om det å gå syk fordi du er sliten. Det er på alle måter så ekstremt vondt. Som sykemeldt er du satt på siden av samfunnet. Du kan ikke brukes til noe. Du må ta en pause, og mye i livet er på vent. Du har ingen valg og du blir tvunget til å puste ut.
Nå er det nye regler ute å går. Ikke lenge etter at en sykemelding er trådt i kraft skal du redegjøre for noe som på fint kalles "restarbeidsevne". En kan si hva en vil. Men det er jammen ikke lett å forklare "restarbeidsevne" når viljen er der, men kroppen har streiket. Hodet er ikke med. Hvordan forklare dette til NAV og arbeidsgiver når du selv ikke ennå har hverken godtatt eller forstått hva som har skjedd med deg? Hadde noe konkret feilt meg så er det lett å skjønne en annens manglende evne til å greie å jobbe. Men når det sitter en tilsynelatende frisk person foran deg. En person som har dykket godt ned i sminkeskrinet for å skjule lilla poser under øynene og den gustne grå huden. En person som har lag erfaring med å smile til verden uansett hvor grått det er på innsiden. Ja, da er det nesten forståelig at det er lett å falle for fristelsen med å være litt fordomsfull til "plager" som mine.
Så har du alle kommentarene fra folk som sikkert egentlig mener det vel. Folk vet ofte ikke hvordan ting er før de har levd det på kroppen. Sånn er det jo. De fleste vil jo sin neste vel. Men slike velmenende kommentarer kan også gjøre vondt, og noen ganger vondt verre. Her følger et lite utvalg:
Savner du ikke kollegaene dine?
*Sukker oppgitt* og kveler lysten til å himle med øyenene. Selvsagt gjør jeg det. Jeg har fantastiske mennesker rundt meg på jobb. Sympatiske og forståelsesfulle. Folk med humor. Jeg liker dem. Det jeg føler for dem er genuint og oppriktig. Jeg er jo dessuten en selskapssyk, skravlete og sosial person. DET HANDLER IKKE OM DET har jeg lyst å gaule ut.
"Nå kan du jo male og lese."
Og da slo det noen negative tanker inn automatisk. "Jeg burde male og lese. Det burde jeg klare som går hjemme og har så mye tid". Jeg ble jo rådet til å finne på aktiviteter som er lystbetonte. Som gir meg noe. Gir meg glede. Maling og lesing vet jo alle er ting jeg liker å holde på med. Det er ikke noe ved forslaget som tilsier det er negativt ladet. Men for en dønn sliten person som enkelte dager nesten ikke visste om hun orket å kle på seg noe annet enn en joggebukse, så begynner det å kverne. Kverne kverne kverne. "Tenk, lillee, du mestrer ikke å ta tak i å begynne å lese bøker engang. Du kan visst ikke ha det gøy lenger, du."
"Tror du hadde hatt godt av å begynne på igjen."
Hva vet du om det? tenker jeg og bli oppgitt. Har ikke jeg fortalt hva som feiler meg- betrodd meg til nettopp deg? Hvordan kan du komme med noe så ekstremt dumt. Dette tenker jeg, og vil helst enten slenge på røret eller snu på helene å gå. Men da er vi tilbake til det jeg har sagt før. Det man ikke har levd selv, kan man ikke fullt og helt sette seg inn i. Dette har jeg opplevd mange ganger med flere personer jeg egentlig forventet skulle skjønne hva jeg går gjennom. Enten fordi jeg har brukt tid på å forklare det, eller andre grunner til at jeg ville trodd nettopp disse evnet å skjønne denne problematikken.
Og på toppen av de som vil meg vel. Så finnes der folk som ikke vil meg like vel. Også fra den kanten kommer det oppstøt. Sure sådann, som nok har som hensikt å hevde seg selv på en måte.
"Du som går hjemme hele dagen har vel tid."
Da tenker jeg at jaja..du vet stakkars ikke bedre. For det er nok få som har sett med egne øyne at jeg bruker langt mye lenger tid på å gjøre det jeg skal gjøre no enn før. Jeg har kommet meg mye, men ennå trenger jeg mye lenger tid på ting. Jeg har ikke den samme utholdenheten og kapasiteten. Ikke no ennå vertfall. Jeg er nødt å ta på alvor at kroppen har sagt stopp. Har ikke valg denne gangen.
"Hva du gjør hele jævla dagen da? Sitt vel bare på nett!" Det siste konstantert med ettertrykk og en noe tørr latter bak.
Ja, jeg har sittet mye på nett de siste månendene. Jeg har det. Det er ikke sånn at det har gått ut over noen av mine. Av de som trenger meg som mest. Men det å finne den ene tingen som holder hodet over vann er viktig for oss som sliter med det jeg har slitt med i mange månender no. Noen strikker, noen går turer og jeg har sittet i mange timer og skrevet på nett. Diskutert med folk, slarvet med kjentfolk og blogget. Skal jeg skamme meg over at jeg fant nettet som terapi og som "redningsvest"? Er min metode og måte så mye verre enn å sitte å strikke? Det nekter jeg å tro.
Jeg har noen fæle månender bak meg. Og jeg begynner å se lyset i tunellen. Noen kommer seg på kortere tid enn meg. Men alle tilbakemeldingene jeg får er at jeg har fått til enormt mye på kort tid. At jeg er sterk og målrettet. Alle de tingene jeg før trodde om meg selv begynner så smått å komme tilbake til meg. I små rykk og napp. For i kjølevannet av en sånn her smell så mister man all tro på seg selv ned til minste detalj. Alt er som skrevet i sand, men dagen etterpå. Det er borte. Og helt oppriktig trodde jeg aldri jeg skulle klare å komme meg tilbake på jobb. I forrige uke kjente jeg at jeg gleder meg til å starte opp så smått. Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle kjenne noensinne igjen. Men altså JEG kjente glede ved tanken. Glede over å jobbe. Jobb betydde nemlig enormt mye for meg før "dette" skjedde. Og da er det så vondt å ikke tro man klarer å komme tilbake. Det var ikke til å holde ut. Hva skulle jeg finne på da? Jeg hadde jo identifisert meg med jobben- hvem skulle jeg da være om jeg ikke kunne gå dit mer?
Det har skjedd så mange tilfeldigheter som har fått noen vesentlige brikker på plass for meg. Kjernebrikker. Og plutselig merker jeg forskjell. Den lille som skal til. Jeg har før skrevet om x-faktoren som endrer på ting. Det er noen sånne x-faktorer som har spilt inn i livet mitt slik at jeg kan gå tilbake til jobben.
Ingen aner hvor takknemmelig jeg er.
Redigerte bloggen min..
Weeeee.... endelig har jeg tatt meg tid til å legge til de bloggene jeg er innom å leser. Noen av de. Jeg er ikke så flink til å legge igjen spor etter meg. Føyer det på listen over ting jeg skal bli flinkere til. Men vokt deg- den lista er lang, gitt. Blir nok bedre tider- en annen dag.
No har jeg lyst å lære å få inn youtube snutter her. Jeg vil vil vil vil vil!!!!!! Men får jeg det til? Nei!! Vente til en annen dag med det å? Ja, kanskje.
Imorgon, imorgon, men inkje i dag
I dag
Nei, idag
gjer eg inkje det slag
I dag skal eg liggja på ryggjen å sjå
Men lerka ho jubler så høgt i det blå.
Jeg har ikke kommet meg opp av senga ennå. Lurte meg ut i stua og henta pcen. OG ballet meg godt inn under dyna og sitteligger mens jeg tuller med dette. "Lerka" for meg blir musikken jeg endelig har tatt meg sammen og lagt inn på mobilen min. Endelig.
No har jeg lyst å lære å få inn youtube snutter her. Jeg vil vil vil vil vil!!!!!! Men får jeg det til? Nei!! Vente til en annen dag med det å? Ja, kanskje.
Imorgon, imorgon, men inkje i dag
I dag
Nei, idag
gjer eg inkje det slag
I dag skal eg liggja på ryggjen å sjå
Men lerka ho jubler så høgt i det blå.
Jeg har ikke kommet meg opp av senga ennå. Lurte meg ut i stua og henta pcen. OG ballet meg godt inn under dyna og sitteligger mens jeg tuller med dette. "Lerka" for meg blir musikken jeg endelig har tatt meg sammen og lagt inn på mobilen min. Endelig.
Stormen
Etter stormen er det stille
altfor stille.
Stille, etter stormen
stilleheten etterpå
Midt i stormen er det stille
rundt brøler det.
Midt i er det stille
faretruende stille
paranoid stille
stille stille
Det er før stormen du ska lytte.
altfor stille.
Stille, etter stormen
stilleheten etterpå
Midt i stormen er det stille
rundt brøler det.
Midt i er det stille
faretruende stille
paranoid stille
stille stille
Det er før stormen du ska lytte.
Våre vegar.
Då eg så deg, stod du.
Då du snakka, sat eg.
Då du gjekk, stilna eg
og gjekk min veg
Vegane våre kryssa aldri.
Då du snakka, sat eg.
Då du gjekk, stilna eg
og gjekk min veg
Vegane våre kryssa aldri.
Myten om den stille mannen...
Jeg har foran meg en artikkel fra et magasin som sier at ulike forskere har funnet ut og konkludert med at menn snakker like mye som kvinner. Faktisk har de en tendens til å snakke litt mer enn kvinner enn oss i følge denne.
Myten om "the silent man" er altså avkreftet og avlivet med dette.
Det stemmer med mitt inntrykk.
Menn prater og prater og sin største hobby- seg selv. De fyller på i øst og vest dette egoet sitt som fra før er nokså stort. Etterpå klapper de seg tilfreds på skuldra og er overlykkelig over hvor godt VI har blitt kjent. Jaja....
Og hvis jeg forsiktig får inn en kommentar om at : Jeg kan no egentlig ikke så mye om akkurat det der. Hva får dem automatisk til å tro at jeg vil ha et times langt innføringskurs der og da? Merkelig fenomen.
Artikkelen sier at kvinner har mer tilknyttende språk enn menn, og menn bruker et mer påståelig språk. Man kan på mange måter sette likhetstegn mellom påståelig og skrytete, sant? For jeg PÅSTÅR endel menn skryter en god del når de legger ut om seg og sitt liv.
Men jeg må helt tilslutt si: Jeg LIKER menn, og jeg LIKER veldig godt å snakke med dem. Og jeg missliker ikke å bare observere dem heller.....
Myten om "the silent man" er altså avkreftet og avlivet med dette.
Det stemmer med mitt inntrykk.
Menn prater og prater og sin største hobby- seg selv. De fyller på i øst og vest dette egoet sitt som fra før er nokså stort. Etterpå klapper de seg tilfreds på skuldra og er overlykkelig over hvor godt VI har blitt kjent. Jaja....
Og hvis jeg forsiktig får inn en kommentar om at : Jeg kan no egentlig ikke så mye om akkurat det der. Hva får dem automatisk til å tro at jeg vil ha et times langt innføringskurs der og da? Merkelig fenomen.
Artikkelen sier at kvinner har mer tilknyttende språk enn menn, og menn bruker et mer påståelig språk. Man kan på mange måter sette likhetstegn mellom påståelig og skrytete, sant? For jeg PÅSTÅR endel menn skryter en god del når de legger ut om seg og sitt liv.
Men jeg må helt tilslutt si: Jeg LIKER menn, og jeg LIKER veldig godt å snakke med dem. Og jeg missliker ikke å bare observere dem heller.....
torsdag 3. april 2008
Å ha "feil dag"- følelse...
Jeg har fredagsfølelse i dag. Og det er torsdag. Hele meg har tenkt fredag, fredag og fredag. Jeg har til og med sett for meg at jeg skal se på "Gullrekka" etter gammelt.
Jeg satte i gang med huslige fredagssysler. Tok litt ekstra i dag og jo mer jeg fant på å gjøre, dess mer andre ting tok jeg tak i. Så no er leiligheten luftet, støvsugd (-til og med sofa), golvene vasket, støvet er tørket av nips og ting og tang. Sengene har fått nytt trekk.
Og plutselig sa et klokt hode: jammen lille- E, det er jo ikke helg no. Vi andre tar helg i morgen. Ehhhhh....WHAT????
hahahhaha....Så sånn kjøper man seg en dag til, og det i et skinnende hjem. Kan lykken bli mer fullkommen egentlig?
Ja faktisk: Jeg skal ut å ta en torsdagspils. For det har jeg mulighet til.
God helg alle sammen.
Jeg satte i gang med huslige fredagssysler. Tok litt ekstra i dag og jo mer jeg fant på å gjøre, dess mer andre ting tok jeg tak i. Så no er leiligheten luftet, støvsugd (-til og med sofa), golvene vasket, støvet er tørket av nips og ting og tang. Sengene har fått nytt trekk.
Og plutselig sa et klokt hode: jammen lille- E, det er jo ikke helg no. Vi andre tar helg i morgen. Ehhhhh....WHAT????
hahahhaha....Så sånn kjøper man seg en dag til, og det i et skinnende hjem. Kan lykken bli mer fullkommen egentlig?
Ja faktisk: Jeg skal ut å ta en torsdagspils. For det har jeg mulighet til.
God helg alle sammen.
onsdag 2. april 2008
Dråpen som får begret til å flyte over.
Drypp drypp
drypp drypp drypp
tålmodig står man i regnet
drypp drypp
drypp
drypp
drypp
litt til og litt til
prater
drypp drypp drypp drypp
når man fram?
drypp drypp
drypp drypp drypp
gi opp?
drypp drypp
kan man mer?
drypp drypp
drypp
drypp
drypp
drypp drypp
vanskelig å se seg selv i speilet
når regnhetta er trukket langt ned over hodet
drypp drypp drypp
grensen.
drypp drypp
gi litt å?
drypp
toveis?
drypp
drypp
drypp
drypp......
dråpen er nådd nå. Nå ER den nådd.
Jeg må vel tørke opp!
drypp drypp drypp
tålmodig står man i regnet
drypp drypp
drypp
drypp
drypp
litt til og litt til
prater
drypp drypp drypp drypp
når man fram?
drypp drypp
drypp drypp drypp
gi opp?
drypp drypp
kan man mer?
drypp drypp
drypp
drypp
drypp
drypp drypp
vanskelig å se seg selv i speilet
når regnhetta er trukket langt ned over hodet
drypp drypp drypp
grensen.
drypp drypp
gi litt å?
drypp
toveis?
drypp
drypp
drypp
drypp......
dråpen er nådd nå. Nå ER den nådd.
Jeg må vel tørke opp!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)