Mange snakker om de små tingene. Vi snakker om det som om det er ting vi alle vet hva er. Noe universelt. At bare man sier "de små tingene" så forventer man at alle rundt en skal nikke samtykkene. "Ja, mmm... de SMÅ tingene, ja. De som utgjør FORSKJELLEN."
De små tingene skal liksom vise at vi er våken i livene våre. At vi er engasjert. At vi bryr oss andre ting enn rein velstand. Det er ikke ofte folk snakker om de små tingene samtidig som de nevner den nye bilen og jakken til 4000- selv om det sikkert bringer fram et stort glis hos de det gjelder. Så hvorfor er ikke gledeshyl over ny jakke en av de små tingene? Eller er det en av de små tingene i livet? Å hyle ekstatisk over en skikkelig knallbra jakke?
Hva er lite nok til å være små ting? Har det noe med fysisk størrelse å gjøre i det hele tatt?
Må det forresten være nesten gratis for å fortjene å være en liten ting?
Hvem er flinkest til å nyte små ting i livet- rike eller fattige?
Og hvorfor sier vi de små TINGENE. Det er jo ofte ikke TING involvert i det hele og det store.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar