Barnemunn

Dattera på 4,5: mamma- kan gutta være sandala?
Jeg : e...hææ?? Nei, det tror jeg ikke. Men jeg tror egentlig ikke at jenter heller kan være sandaler- kan de det?
HO: Joo- det har de sagt i Askepottfilmen.

(Aha...... Lyspære: Skandale ikke sandaler)
Hahahahaha...

Å skrive en plan.

Nå har jeg sittet med skriving av en plan over lang tid.

Det meste av arbeidet faktisk har foregått i hodet.
Og med å formatere i skjema i word.
Klippe og lime.
Og korrekturlese.
Bla i hobbybøker, kunstbøker, kunst og håndtverkbøker for de diverse trinn.

Litt rart at man kaller det å skrive en plan.

Dørstokkmil

Det kan visst gjerne hete dørstokkmil om å komme i gang med ting. Tror faktisk den er lenger enn ei mil også.....

Par med matchende "grilldresser"

Hva får enkelte til å kjøpe like overtrekksdresser. Eller allværsjakker for den del. Det ser så teit ut. Jeg blir så flau på deres vegne når jeg ser det. De har nesten sluttet å være individ. Sluttet å være kvinne og mann. De er bare...DEM. Det eneste som mangler er sånn kjærestevott mellom seg. Sånn de kan begge stikke handa ned i - holde et godt grep og vandre på rosa skyer inn i solnedgangen. Æsj og pjuk.

Gutter vs jenter.

Man skal være forsiktig med å sette kategoriske skiller mellom gutter og jenter. Likevel er det noe i at det er visse grunnleggende forskjeller mellom kjønnene. Så kan man bruke hele resten av livet på å studere og diskutere hva selve forskjellen er og består i.

Men dette har jeg ved flere anledninger sett både hjemme og på jobb. Gutter tuller og tosker seg for å få jentene til å le. Og jentene de gjør akkurat det- de ler.

Eldste dattera har en fine egenskapen at hun lar seg underholde av ting. Og hun har en hjertelig og smittende latter. Så var vi på tur og møtte en ung, ukjent herremann ved et lekestativ. De fant tonen, og ikke lenge etter hoppet han opp og ned, laget grimaser og min datter lo så hun nesten ikke hadde pust igjen over....vel, sant å si forferdelig lite. Greit, til guttens forsvar han var kanskje bare fire, men likevel. Hun lo inyndende og søtt. Han var tullebukk, men strengt tatt var hun veldig snill. Typisk kvinnfolk. Ja, og typisk mannfolk også. I vertfall slik mine tanker om forskjellen mellom kjønnene er.

På jobb hadde jeg en runde med vitsefortelling. Guttene stod bredbent og tok sitt publikum med storm. Latterbrøl på latterbrøl runget gjennom klasserommet. Jentene satt og fiklet med håret, satt med hendene stukket mellom beina mens de senket skuldrene og gjorde seg litt liten. Vitsen startet ofte med: mmmmm--eee-- Jeg er ikke sikker på om jeg huske den helt , menne menne..... De klarte pånytt og pånytt å radbrekke enhver potensielt god historie.

Og hvor stor forskjell er barneverden fra voksenvarden? Liten i grunnen. Jeg ser for meg pauserommet på jobb opp i gjennom årene- ja på de ulike jobbene jeg har hatt. Og fester, turer på byen. Mennene underholder, og vi sitter passivt og kniser innbydende til våre mannlige sidestykker.

Merkelig fenomen.

Høst

Neida. Det er ikke høst ennå. Men det nærmer seg veldig. Jeg pleier å sette strek ved skolestart. Da er det høst. Men faktisk kan jo sommeren strekke seg ut litt etter det også. I fjor gjorde den det. Men i fjor teller kanskje ikke med tanke på at vi hadde 5 halve dager med sol hele sommeren- helt til første skoledag hvor det plutselig ble 18grader og skyfritt. Nok om det.

Høst er litt spesiell for meg. Ambivalent. Veldig. På den ene siden elsker jeg fargene høsten kler seg med. Det bare åpner seg et spekter man ikke ante befant seg under alt det lysegrønne håpefulle. Det er da jeg virkelig verker etter å ta frem maleskrinet å la jobb være jobb og familie være familie og bare male bort natta. Bare være lillee. Være i mine egne tanker i timer. Deilig.

Men høst er like mye blodsmaken i kjeften til ting får roet seg på jobb. Det er tusen ting å huske på. Lister i alle regnbuens farger for å få med meg alt. Få alt på plass. Alt skulle helst skjedd i går. Jeg vet jo at ting roer seg en periode uti oktober november- til julestresset for alvor setter inn.

Og der er vi inne i kjernen i det ambivalente. Jeg vet hva høst står for- egentlig. Høst betyr at den lyse tiden går mot slutt. At en lang vinter venter. At det kankje er 7 månender med snø og kulde foran meg. At jeg ikke nødvendigvis har en lag, varm og deilig sommer å se fram til engang. At uka består av mandager og fredager og dårlig samvittighet som til enhver tid tynger meg. Lista over alt jeg skulle gjort på jobb og hjemme er lang og vond. Og hodet tungt og hodepinen aldri langt unna.

Det betyr høst for meg.