I prinsippet mener jeg at om noen sier noe ufint til meg har de og ikke jeg et problem. For om de ikke klarer å holde seg til voksne ord og argument er det ikke JEG som er den svake. Men derimot den som har tillatt seg å slenge usaklige ufinheter. Det er kort sagt idiotisk å la andre påvirke seg til å føle seg mindre verd. Spesielt stor grunn til å kalle det idioti om man har gjennomskuet trikset som er brukt. Det er bare å heve seg over at folk ikke oppfører seg.
La oss si en person tilfelidigvis VET hvor skoen trykker for meg. VET hva jeg er aller, aller mest lei meg for. Hvis da denne kommenterer ting som handler om AKKURAT dette. Ja, da er hensikten kun og bare å få meg til å føle meg nede og føle meg ille. Hvorfor la seg påvirke. Man har jo skjønt spillet. Så hvorfor bry seg?
Hvilken glede har folk egentlig av å slenge om seg? Jo, hevde seg selv. Kanskje er maktbalansen ulik slik de er vant til den skal være og fungere i relasjonen til den de er ufin med. Kanskje må de være nedletende for å få fram at de er verd nok.
Og hvem eier problemet ? Er det meg eller den som er ufin? Svaret er nokså innlysene spør du meg.
1 kommentar:
Helt enig med deg. Men har lyst aa tillegge at hvis den som er ufin, er en som staar deg nær; en du er veldig glad i, oppleves det saarende og ikke like enkelt umiddelbart og tenke "Hvem er det som har et problem her"? Det at noen er saa ondskapsfulle eller uvitende (alt ettersom du ser det), kan jo i visse omstendigheter være veldig krenkende for den som utsettes for det. Jeg mener at hvis man ikke klarer aa bli av med den krenkende opplevelsen, boer man ta det opp på en saklig, hoeflig og rolig måte. En skal ikke la seg krenke, saa det blir viktig her å fortelle om sine egne oensker og behov, og IKKE angripe/anklage den andre. Det gode liv, dvs. ha det bra, være i godt humoer,være
raus, etc. er den beste revansj.
Legg inn en kommentar