Det lille vinduet ut til verden.

Jeg er syk. Har influensa som har stjålet stemmen min. Har astma som gjør meg tildels lenket hjemme akkurat nå. Jeg orker veldig lite. Mister pusten og hoster til jeg kaster opp av å gå fra bilen og inn. Hva holder motet mitt oppe? Jo, det lille vinduet ut til verden som bla Facebook gir meg. Takk for unge internett og hr Facebook for den mentale hygienen det er å ha et lite vindu til det sosiale fellesskapet.

En kriger sine tanker i natten.

En kriger sine tanker i natten.
Dette sies om soldaten: En god soldat sover når han kan. Denne krigeren har visst enda litt mer å lære om soldatlivet, til tross for at jeg tydeligvis er en eminent kriger av rang.
Ikke sånn at jeg ligger i bakhold, og oppsøker konflikter. Neida, ikke sånn kriger. Er mer den typen som ligger klar i forsvar dersom noen går over grensa.
Jeg har altså innsett at jeg har noe til felles med korsfareren. Jeg kjemper kampen til siste slutt dersom jeg brenner for noe. Fellesbetegnelsen på ting jeg brenner for er rettferdighet for enkeltmennesker. Jeg har bestandig gått langt for mine dersom noen snakket stygt om dem på uriktig grunnlag. Som oftest snakker jeg på vegne av andre. Det er tyngre og mindre slagkraftig å snakke på vegne av seg selv har jeg lært. Noen ganger må det likevel til.
Denne trangen til å si ifra gjør jo selvsagt at jeg med rette kan kalles en kriger. Jeg bobler innvendig noen ganger, derfor snakker jeg der andre av taktiske grunner tier, som Jan Gulliout en gang har uttalt om seg selv.
Er det smart å ta kampen? Er det smart å stå opp for seg selv? Kanskje og kanskje ikke.
Det heter så fint at den kloke tier. En ting har livet lært meg. Tier jeg for lenge blir jeg tråkket på. Når jeg da sier ifra så blir det med caps locken på og vel så det. Det bare blir sånn. Da kommer ting veltende ut enten på rekke og rad, eller stotrende hulter til bulter. Men ut kommer det. Det meste.
Denne gangen vet jeg at jeg kunne latt korsfareren hvile. Altås som i kunne, ikke burde, men kunne latt være. Jeg gjorde nok rett i å si ifra. Jeg burde gjøre det jeg også gjorde. Jeg vet at pr nå prellet nok ting av som vannet på gåsa. Jeg vet også an annen ting: Dersom noen har kastet den der berømte stein er det lurt av dem å ta på seg et solid hodeplagg. Hjelm kanskje til og med. Denne har nemlig kastet stein i glasshus. Vent å se.
Kanskje jeg heller får vurdere krigeren i bakholdsangrep sier du? Men vi var enig i en ting, den kloke tier, så fra nå skal jeg la livet gå sin gang. Hevne seg trenger man i alle fall ikke, for livet har en lei tendens til å hevne seg selv. Kommer det hvite flagget viftende mot meg er det ikke sånn at døra til fredskontoret er stengt, men korsfareren har pr nå gjort som den gode soldat, lagt seg til å hvile, vel vitende om at rettferdighet er en riktig kamp også denne gangen.