Kan tro flytte fjell eller er det bare en floskel vi bruker for å være positiv? Er det egentlg sånn i praksis at det går an å få til å rokke ved ting som virker fastlåst? Er viljen nok til å forandre forutsetninger som er lagt, liksom? Hadde vært fint å visst akkurat det.
Det er jo ikke sånn at man har garantier i livet. Take it or leave it. Man vet ikke hva som er rundt neste sving. Uansett hvor mange forhåndsregler man tar er livet fylt med momenter av usikkerhet. Skal man unngå det så må man mure seg inne, og hvilket liv er det? Er det et liv?
Vi forholder oss til usikkerhet på ulik måte. Noen tar tilfart og satser. Mens andre setter seg ved et bord og beregner kalkylier. Noen av oss vil vite. Noen er sånn at de ikke liker risiko. Vil vite ting litt sikkert og trenger det. Men garantier er det få av i livet. Sats eller la vær. Lar du vær er det en rissiko i seg selv. Vissheten om at du lot vær noe som kunne blitt positivt på en eller annen måte.
Det gjelder å finne balansen mellom å leve livet til det fulle og takle usikkerhet, og det å beholde troen på at tro flytter fjell om viljen er stor nok .
Det heter så fint at "Tankene mine får du aldri" Jo, det er jo faktisk akkurat det du får. Vær snill og mild. Ta godt vare på dem. Jeg deler dem med deg. Men de er mine. Du bare låner dem av meg. Jeg blottlegger noe av meg selv og mitt til deg- frivillig. Er jeg gal? Neida, ikke gal, ikke sprø og heller ikke vågal. Jeg bare legger for dagen at jeg er noe midt imellom høyst normal og ja kanskje litt smågal likevel pga et hode fullt av rare tanker som spriker i alle retninger. Jeg er meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar