Det går fort i svingene når jeg først har skrivekløe. Gjett at det gjør. Det er bare å hamre løs og etterpå ta fatt på den kjedelige korrekturlesingen. Og med alt jeg holder på med på en gang så bare MÅÅÅ det glippe her og der. Og tenker jeg etter er det slik jeg er- gjennomført. Jeg gaper høyt og mye- strekker meg opp i og skummer overflaten. Får oversikt og helhet, men de bitte små detaljene kan jeg fort overse.
I skrfit har jeg noen typiske trekk dersom denne farten tar over for kvaliteten:
Jeg blir JEg eller jge, ejg
Og blir OG
skal blir ofte sakl.
For en dag eller to siden skulle jeg på oppfordring skrive om energi.....Som ble engeri...haha..
Det heter så fint at "Tankene mine får du aldri" Jo, det er jo faktisk akkurat det du får. Vær snill og mild. Ta godt vare på dem. Jeg deler dem med deg. Men de er mine. Du bare låner dem av meg. Jeg blottlegger noe av meg selv og mitt til deg- frivillig. Er jeg gal? Neida, ikke gal, ikke sprø og heller ikke vågal. Jeg bare legger for dagen at jeg er noe midt imellom høyst normal og ja kanskje litt smågal likevel pga et hode fullt av rare tanker som spriker i alle retninger. Jeg er meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar