Mye skal være sagt om menn

Mye skal være sagt om mannen. Det skal være sikkert og visst. Igår skrev jeg et langt innlegg som falt ut. Ergo ble jeg visst skikkelig retusjert av Hr Internett. Jaja, overlever det. Men jeg gjør nok et realt, men litt forkortet forsøk. Jeg kom på endel ting da jeg virkelig hørte på teksten i Shania Twain sin sang: That don't impress me much.

Jeg kunne skrevet om menn som lukter deilig mann. Menn med mørk og sexy "ståpelsstemme", eller kosegutter med en trygg og åpen armkrok å krølle seg inntil når man ser en film. Om lite selvhøytidelige menn med glimt i øyet, og en god kommentar på lur. Om hjelpsomme menn, og menn det er fint å søke råd hos både om ting jeg selv ikke mestrer av praktisk arbeid, og snakkekompisen som man kan fritte ut om rasen menn som jo kan være virkelig underlig å forstå seg på for sånne som bla meg.

Nei, det er ikke de mennene jeg skal snakke om. Men for all del, veldig mange menn har en dæsj av noe av det jeg nevner over her. Menn er fine dyr. De er det. Jeg liker menn.

Menn jeg skal snakke om er de som skryter. De som tror de må fortelle om størrelse på lommebok, eller beskrive i detalj prisen alt de har kjøpt eller skal kjøpe av dyre duppeditter. Menn som må kjøpe og skaffe seg masse dyre ting for å føle seg som god nok mann.

Noen menn skryter om alt de har oppnådd. De må vise fram sin glitrende status for å være sterk nok mann. De stoler ikke på at de er mer enn nok i seg selv. De mennene må til det kjedsommelige trekke fram anerkjennelsen de soler seg i.

Enkelte menn må vise at de kan mye dybdekunnskap om et tema. Det kan være feks enten fotball eller bil. Dette snakker og snakker og snakker de om i timesvis uten stopp. Når du forlater dem seint utpå kvelden, så klapper de seg tilfreds på skuldra og mener for ramme alvor at VI har blitt så godt kjent. Når fikk denne mannen vite noe som helst om meg egentlig?

Menn som blir husvarm hjemme hos daten litt for fort, høster heller ikke spesielt mange stjerner i margen. Det er sjelden et sjakktrekk å rape og fise på første date. En annen ting er menn som er tydelig fornøyd med kroppen sin. Og menn ER nokså sikker på seg selv og fortrolig med kroppen sin nesten uansett. Det er ikke som med mange oss jenter som jobber iherdig for å skjule skavankene våre så godt det bare lar seg gjøre og forsøker å pakke oss LITT inn. Neida, og siden de er så strålende fornøyd kan de derfor kan de sprade rundt å vise den fram til alle og enhver som er uheldig å skotte inn vinduet når som helst.

Jeg vet forresten heller ikke om jeg alltid vil vite om at mannen liker å sprade naken rundt hjemme hos seg selv. Da kommer min bedre halvdel, unge frøken fisefin, fram i dagen og lurer på om hun tør sette seg noe sted i sofa til denne mannen.

Hvor er den romantisk mannen blitt av? Har han noengang eksistert mon tro? Enten er menn blåst for enhver form for romantisk gen, eller så er det så påklistra som å sitte å se en glanset amerikansk film. Jeg vil ha en mellomting mellom mannen som går rett på sak uten forspill, og han som deklamerer dårlige egenproduserte dikt med pinlige enderim.

Jeg er ikke opptatt av dyre merkeklær. Overhode ikke og langt derifra. Men kom ikke å tro du kan imponere meg i joggebukse og t-skjorte med firmalogo- selv ikke når firma er ditt eget. Vis meg at du har forsøkt å gjøre det lille du kan for å se okei ut om du mener du er interessert i meg. For det samme kan du vente av meg, nemlig.

Jeg er ikke noe flink til å lage mat. Men jeg klarer nok å røre sammen noe som mannen klarer like. Og vit at jeg merker meg litt om mannen velger å hjelpe meg å ta av bordet eller om han liker full oppvartning. Det er ikke noe sjakktrekk å trekke inn din søte mor akkurat da, nei. Kommentarer som: Jeg setter tallerkenen her så antar jeg du er like flink å trylle den vekk som mon mor er ikke morsom. Ikke i det hele tatt, hører du. Den er sjokkerende. Det er turn off.

Jeg dater ikke mye, og vil heller ikke si at jeg vurderer alle med like kritiske øyne som over her er beskrevet, men dette her er likevel et utdrag fra helt sanne historier. Menn, skjerp dere og vis dere som menn, ikke tullinger!!

That Don't Impress Me Much - Lyrics

Rosa tanker og glansbilder med lubne engler på

"Vikelønn!"
"Vikelønn!"... ropte ho for full hals i en uke, minstejenta mi, som var med både meg og faren å streika uka som har gått.

Årets kommunestreik er over. Jeg, som sikkert mange likesinnede med meg, sitter tilbake litt matt og føler oss litt snytt. Men vi har markert oss. Vi trøster oss med det. Vi har fått vist oss fram som samlet og sterk- det gjenstår bare at ostore arbeidsgiver tar oss på alvor- kanskje med vår kjære regjering i ryggen.

Jeg har sett smil og rørende vilje til å stå til rettferd skje fyllest. Jeg har sett Rake rygger. Og jeg har sett de samme rake ryggene, ja om ikke krumme seg, så sank dem litt sammen utover gårdagen og dagen i dag. Nok en gang avspist med smuler. Med knapper og glansbilder. Og vi snakker ikke om de lubne engleglansbildene denne gangen, nei.

Stemningen utenfor Rådhuset hadde en avventende og påtatt oppstemthet. Jeg tror vi alle stod der med bismaken i munnen allerede da. Ryktet om at streiken var over hadde forlengst nådd oss uten at det ble bekreftet- snarere tvert imot avkreftet fra mikrofonhold.

Hva skjedde? Hva skjedde egentlig bak lukka dører rundt det runde bord?

Jeg tror det er for dyrt for dem å heve lønnen til en så stor lønnsgruppe. Men hvorfor skal ikke utdanning lønne seg kun og bare fordi det er et kvinnedominert yrke? Og skal vi virkelig straffes for at vi er en stor og derav kostbar gruppe? Hvorfor våger de å la være å heve lønnen når de vet hvor mange som skal ut av yrket om kort tid. Spørsmålene man sitter tilbake med er nok en gang mange. Nok en gang. Hver vår- like betenkt.

Vi har markert oss. Vi har det. Og kanskje er det en okei start på en vei som må være lenger enn vi håpet. Varigheten og størrelsen på streiken er historisk. Lærerne har ikke vært sånne som gikk til streik før i 08. Kan hende vi må endre kurs, og vise at vi mener alvor i forhold til likelønnsprinsippet?

Men jeg blir trist. Vemodig. Motløs. Vi er såpass avspist og oversett over så lang tid og så systematisk at et løft i rettferdighetens navn hadde vært mer enn et lønnsløft. Mer enn pengene vi kan handle verdier for. Jeg tror at denne kampen i mye større grad handler om respekt, og å bli sett for dem man er enn kroner og øre. Men skal jeg lønnes med glansbilder vil jeg ha lubne engler som smiler og ser fra skyene med sine rosa kinn.