I sangen heter det så fint "med blanke ark og fargestifter til". Jeg har hatt skrivesperre en stund. Masse tanker i alle retninger, men ikke noe vil ned på papiret. Pytt pytt...Ingen grunn til panikk. Det har skjedd før og vil skje igjen. Sånne sperrer er ufarlig, men irriterende. Jeg bober jo over for søren. La meg no for guds skyld få vise det å!!!!!
Så fikk jeg behov for å male. Og du verden så mange uttrykk som er lagret i toppen. Det popper opp bilder og uttrykk til alle døgnets tider. Hvor som helst trenger de seg på. I bilen når tankene flakser egne veier. Jeg bare sitter å ergrer meg over at jeg aldri husker skisseblokk og noen farger med i veska. Jeg kunne jo bare stoppet ved første og beste anledning og krotet ned bildetanken. Men nei.
Og så endelig i dag tok jeg fram stafeli, maling og lerret. Stirre stirre stirre,..... på det store hvite tomme lerretet. "blanke ark" my as. Jeg ble bare mutt. Så til slutt blandet jeg en grumstet farge av ubestemt art, og svampet hele skiten. Ny frisk imorgen, og ingen kan påstå arket er blankt lenger!!
Hurray!
Det heter så fint at "Tankene mine får du aldri" Jo, det er jo faktisk akkurat det du får. Vær snill og mild. Ta godt vare på dem. Jeg deler dem med deg. Men de er mine. Du bare låner dem av meg. Jeg blottlegger noe av meg selv og mitt til deg- frivillig. Er jeg gal? Neida, ikke gal, ikke sprø og heller ikke vågal. Jeg bare legger for dagen at jeg er noe midt imellom høyst normal og ja kanskje litt smågal likevel pga et hode fullt av rare tanker som spriker i alle retninger. Jeg er meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar