Jeg leste en dødsannonse her om dagen. Det er en mann jeg kjente til fordi jeg har bekkenløsning. Han var guru i byen vår. Den som kunne mest omkring slik type problematikk. En koselig mann som alltid knyttet det han sa opp mot en historie. En morsom mann. Jeg hadde alltid babyen med når jeg gikk dit, og det utløste gjerne at han fortalte om sine barnebarn og sin familie. Og dette var et tema som tydelig lå hjertet hans nært.
No er han altså død og familien hadde skrevet noe fint om han. Noe som passet så utrolig godt med det inntrykket jeg har av han:
Og når alt er forbi
høres ingenting lenger
ingenting
og det høres
Det heter så fint at "Tankene mine får du aldri" Jo, det er jo faktisk akkurat det du får. Vær snill og mild. Ta godt vare på dem. Jeg deler dem med deg. Men de er mine. Du bare låner dem av meg. Jeg blottlegger noe av meg selv og mitt til deg- frivillig. Er jeg gal? Neida, ikke gal, ikke sprø og heller ikke vågal. Jeg bare legger for dagen at jeg er noe midt imellom høyst normal og ja kanskje litt smågal likevel pga et hode fullt av rare tanker som spriker i alle retninger. Jeg er meg.
torsdag 7. februar 2008
onsdag 6. februar 2008
Det går fort i svingene....
Det går fort i svingene når jeg først har skrivekløe. Gjett at det gjør. Det er bare å hamre løs og etterpå ta fatt på den kjedelige korrekturlesingen. Og med alt jeg holder på med på en gang så bare MÅÅÅ det glippe her og der. Og tenker jeg etter er det slik jeg er- gjennomført. Jeg gaper høyt og mye- strekker meg opp i og skummer overflaten. Får oversikt og helhet, men de bitte små detaljene kan jeg fort overse.
I skrfit har jeg noen typiske trekk dersom denne farten tar over for kvaliteten:
Jeg blir JEg eller jge, ejg
Og blir OG
skal blir ofte sakl.
For en dag eller to siden skulle jeg på oppfordring skrive om energi.....Som ble engeri...haha..
I skrfit har jeg noen typiske trekk dersom denne farten tar over for kvaliteten:
Jeg blir JEg eller jge, ejg
Og blir OG
skal blir ofte sakl.
For en dag eller to siden skulle jeg på oppfordring skrive om energi.....Som ble engeri...haha..
tirsdag 5. februar 2008
Life for rent.
Life For Rent
http://www.youtube.com/watch?v=D80B0HCyQpQ
I haven't really ever found a place that I call home
I never stick around quite long enough to make it
I apologize that once again I'm not in love
But it's not as if I mind
that your heart ain't exactly breaking
It's just a thought, only a thought
But if my life is for rent and I don't lean to buy
Well I deserve nothing more than I get
Cos nothing I have is truly mine
[ http://www.rare-lyrics.com ]
I've always thought
that I would love to live by the sea
To travel the world alone
and live my life more simply
I have no idea what's happened to that dream
Cos there's really nothing left here to stop me
It's just a thought, only a thought
But if my life is for rent and I don't learn to buy
Well I deserve nothing more than I get
Cos nothing I have is truly mine
While my heart is a shield and I won't let it down
While I am so afraid to fail so I won't even try
Well how can I say I'm alive
If my life is for rent...
http://www.youtube.com/watch?v=D80B0HCyQpQ
I haven't really ever found a place that I call home
I never stick around quite long enough to make it
I apologize that once again I'm not in love
But it's not as if I mind
that your heart ain't exactly breaking
It's just a thought, only a thought
But if my life is for rent and I don't lean to buy
Well I deserve nothing more than I get
Cos nothing I have is truly mine
[ http://www.rare-lyrics.com ]
I've always thought
that I would love to live by the sea
To travel the world alone
and live my life more simply
I have no idea what's happened to that dream
Cos there's really nothing left here to stop me
It's just a thought, only a thought
But if my life is for rent and I don't learn to buy
Well I deserve nothing more than I get
Cos nothing I have is truly mine
While my heart is a shield and I won't let it down
While I am so afraid to fail so I won't even try
Well how can I say I'm alive
If my life is for rent...
søndag 3. februar 2008
Positiv energi...
Jeg er blitt utfordret til å skrive noe om positiv energi. Det skal jeg gjøre- her og nå. Om jeg ikke nødvendigvis tok dette på strak arm så er det i det minste en åpen hand som taster om tema her jeg sitter- ja om forskjellen på de to egentlig har så mye å si?
Hva ER positiv energi må jeg nesten begynne med.
Jeg velger å se det ut i fra relasjon til og mellom mennesker i hovedsak. Men det kan også ha noe med opplevelser til dyr og natur å gjøre. JEG holder den biten litt på siden, for jeg har egentlig ikke spesielt mye omgang med noen av delene - bortsett fra at jeg elsker utsikten fra vinduene mine.
Positiv energi er alle impulser som gir deg noe å bygge videre på. Som gjør at du reiser deg og går videre, selv om livet kanskje ikke er optimalt på alle måter og områder. Det har med innstilling å gjøre, men ikke bare. For nei, min venn, det handler ikke bare om hvordan du TAR det, men også litt- bittelitt - om hvordan har HAR det. For er du langt nok nede så greier du ikke ta problemene med et smil. Du ser ikke at det ennå fantes noen prosent evt bare promiller med noe bra igjen i livet. Tro meg, jeg vet, jeg har vært der og sett at det er sånn. Det blir som en strøm av neagative opplevelser og du ikke aner hvordan du skal komme unna. Men det vi kan være enig om er dette: En eller annen plass på veien ned burde man ha stoppet opp og kjent på varselbjellene som økte i takt med tempoet en satte opp. For tilslutt ender man som lys- og lydsky, og tro meg, bjellene som klinger høres ut som isopor som gnikkes mot vinduet inne i hodet og tar enda mer energi når du i utgangspunktet ikke hadde så mye fra før. Og de ringer hele tiden attpåtil. Men det jeg nå er inne på er motsatsen til positiv energi. Den sinte fetteren som vi bør unngå for enhver pris. Likevel var det 30000 bare i Norge som var borte fra jobb fordi denne fetteren nektet å rikke seg og tok bolig i dem i litt for lang tid. 30 000....ganske mange som ikke hører når alarmen går vil jeg si.
En kan endre retning. En kan klare å gå fra å være negativ til å tenke gjennomgående potivit om det meste. Men det krever sin mann eller sin kvinne. Men igjen, er viljen sterk nok, så klarer du det. Viljen og en x-faktor. For viljen er ikke alt. Det har jeg mange nok ganger erfart. X-faktoren er en udefinerbar kraft som plutselig oppstår og gir deg mot til å begynne å bryte et negatvit mønster. Det er som et smykke. Et livsmønster er en hel sirkel, og en bryter den ikke før en har funnet ut hvordan smykkelåsen åpnes. Og sånn sett kan positiv energi være som diamanten blant smykkene dine. Den er kraften som får deg til å skinne. Den er tankene som gjør deg til den mest strålende utgaven av deg selv. Den er et "noe" som gir deg sjeldefred til å roe helt ned i din egen sofa, og være totalt alene og likevel tilfreds. Den er samtidig den boblende magefølelsen som gjør at du gjerne skriker fra hustak at det er en deilig dag og livet er fantastisk. Begge deler på en gang. Det er en herlig ambivalent følelse.
Tro kan flytte fjell, heter det. Og mange sverger til dette uttrykket. Tror du noe sterkt nok så blir det sånn. En selvoppfyllende profeti som er som en rettesnor i livet. Den graderer om du er Heldige Anton eller Donald Duck av rang. Og koker du det ned så handler det om hvem som klarer å være positiv og hvem som ikke klarer det.
Positiv energi har noe med å få i retur det du sender å gjøre. Det er universets lover som tiltrekker deg det du sender ut. Forenklet sagt og overført til diskusjon rundt dette tema,positiv energi, kan man si: Smil til verden og verden smiler tilbake. Så enkelt kan man si det. Og faktisk stemmer det. Dersom jeg er i godt humør går jeg noen ganger rundt og dagdrømmer og smiler i øst og vest. Og det er utrolig hvor mange smil man får i retur. Det ser sikkert litt snålt ut, men at det har noe med positiv energi å gjøre er jeg overbevist om.
******
Jeg skulle egentlig si noe om hva som gir meg postive energi og hvordan spre postiv energi, men har helt og holdent drømt meg bort og skrevet ned etterhvert som tankene strømmet på. Derfor kan man vel si at å skrive og tenke KAN være en kilde til å få positiv energi for meg. Holde på med lystbetont aktivitet gir energi. Ting man evner å kose seg med er bra. En hyggelig samtale med noen jeg liker- i hovedsak noen som også er glad og positiv. Følelsen av å lære noe nytt, gjerne om meg selv, gir energi. Kompliment. Det å få bekreftet seg selv positivt er viktigere enn som så. Høre på sanger/låter som er meningsfylt for meg. Helst med tekster som sier noe om meg, min sinnsstemning eller i det hele tatt angår meg på en eller annen måte.
Hvordan man sprer positiv energi? Oi, jeg sitter ikke på noen fasit der. Men å være seg selv så godt man klarer i enhver situajon. Være ekte. Jeg er sånn at jeg tenker at andre gir meg energi- og slik må jeg forsøke å levere andre i retur også.
******
Hva ER positiv energi må jeg nesten begynne med.
Jeg velger å se det ut i fra relasjon til og mellom mennesker i hovedsak. Men det kan også ha noe med opplevelser til dyr og natur å gjøre. JEG holder den biten litt på siden, for jeg har egentlig ikke spesielt mye omgang med noen av delene - bortsett fra at jeg elsker utsikten fra vinduene mine.
Positiv energi er alle impulser som gir deg noe å bygge videre på. Som gjør at du reiser deg og går videre, selv om livet kanskje ikke er optimalt på alle måter og områder. Det har med innstilling å gjøre, men ikke bare. For nei, min venn, det handler ikke bare om hvordan du TAR det, men også litt- bittelitt - om hvordan har HAR det. For er du langt nok nede så greier du ikke ta problemene med et smil. Du ser ikke at det ennå fantes noen prosent evt bare promiller med noe bra igjen i livet. Tro meg, jeg vet, jeg har vært der og sett at det er sånn. Det blir som en strøm av neagative opplevelser og du ikke aner hvordan du skal komme unna. Men det vi kan være enig om er dette: En eller annen plass på veien ned burde man ha stoppet opp og kjent på varselbjellene som økte i takt med tempoet en satte opp. For tilslutt ender man som lys- og lydsky, og tro meg, bjellene som klinger høres ut som isopor som gnikkes mot vinduet inne i hodet og tar enda mer energi når du i utgangspunktet ikke hadde så mye fra før. Og de ringer hele tiden attpåtil. Men det jeg nå er inne på er motsatsen til positiv energi. Den sinte fetteren som vi bør unngå for enhver pris. Likevel var det 30000 bare i Norge som var borte fra jobb fordi denne fetteren nektet å rikke seg og tok bolig i dem i litt for lang tid. 30 000....ganske mange som ikke hører når alarmen går vil jeg si.
En kan endre retning. En kan klare å gå fra å være negativ til å tenke gjennomgående potivit om det meste. Men det krever sin mann eller sin kvinne. Men igjen, er viljen sterk nok, så klarer du det. Viljen og en x-faktor. For viljen er ikke alt. Det har jeg mange nok ganger erfart. X-faktoren er en udefinerbar kraft som plutselig oppstår og gir deg mot til å begynne å bryte et negatvit mønster. Det er som et smykke. Et livsmønster er en hel sirkel, og en bryter den ikke før en har funnet ut hvordan smykkelåsen åpnes. Og sånn sett kan positiv energi være som diamanten blant smykkene dine. Den er kraften som får deg til å skinne. Den er tankene som gjør deg til den mest strålende utgaven av deg selv. Den er et "noe" som gir deg sjeldefred til å roe helt ned i din egen sofa, og være totalt alene og likevel tilfreds. Den er samtidig den boblende magefølelsen som gjør at du gjerne skriker fra hustak at det er en deilig dag og livet er fantastisk. Begge deler på en gang. Det er en herlig ambivalent følelse.
Tro kan flytte fjell, heter det. Og mange sverger til dette uttrykket. Tror du noe sterkt nok så blir det sånn. En selvoppfyllende profeti som er som en rettesnor i livet. Den graderer om du er Heldige Anton eller Donald Duck av rang. Og koker du det ned så handler det om hvem som klarer å være positiv og hvem som ikke klarer det.
Positiv energi har noe med å få i retur det du sender å gjøre. Det er universets lover som tiltrekker deg det du sender ut. Forenklet sagt og overført til diskusjon rundt dette tema,positiv energi, kan man si: Smil til verden og verden smiler tilbake. Så enkelt kan man si det. Og faktisk stemmer det. Dersom jeg er i godt humør går jeg noen ganger rundt og dagdrømmer og smiler i øst og vest. Og det er utrolig hvor mange smil man får i retur. Det ser sikkert litt snålt ut, men at det har noe med positiv energi å gjøre er jeg overbevist om.
******
Jeg skulle egentlig si noe om hva som gir meg postive energi og hvordan spre postiv energi, men har helt og holdent drømt meg bort og skrevet ned etterhvert som tankene strømmet på. Derfor kan man vel si at å skrive og tenke KAN være en kilde til å få positiv energi for meg. Holde på med lystbetont aktivitet gir energi. Ting man evner å kose seg med er bra. En hyggelig samtale med noen jeg liker- i hovedsak noen som også er glad og positiv. Følelsen av å lære noe nytt, gjerne om meg selv, gir energi. Kompliment. Det å få bekreftet seg selv positivt er viktigere enn som så. Høre på sanger/låter som er meningsfylt for meg. Helst med tekster som sier noe om meg, min sinnsstemning eller i det hele tatt angår meg på en eller annen måte.
Hvordan man sprer positiv energi? Oi, jeg sitter ikke på noen fasit der. Men å være seg selv så godt man klarer i enhver situajon. Være ekte. Jeg er sånn at jeg tenker at andre gir meg energi- og slik må jeg forsøke å levere andre i retur også.
******
http://www.youtube.com/watch?v=JgiGrXpOhYg
Nothing Else Matters
[HETFIELD/ULRICH/HAMMET]
So close no matter how far
Couldn't be much more from the heart
Forever trusting who we are
And nothing else matters
Never opened myself this way
Life is ours, we live it our way
All these words I don't just say
And nothing else matters
Trust I seek and I find in you
Every day for us something new
Open mind for a different view
And nothing else matters
Never cared for what they do
Never cared for what they know
But I know
So close no matter how far
Couldn't be much more from the heart
Forever trusting who we are
And nothing else matters
Never cared for what they do
Never cared for what they know
But I know
Never opened myself this way
Life is ours, we live it our way
All these words I don't just say
And nothing else matters
Trust I seek and I find in you
Every day for us something new
Open mind for a different view
And nothing else matters
Never cared for what they say
Never cared for games they play
Never cared for what they do
Never cared for what they know
And I know
So close no matter how far
Couldn't be much more from the heart
Forever trusting who we are
No nothing else matters
Nothing Else Matters
[HETFIELD/ULRICH/HAMMET]
So close no matter how far
Couldn't be much more from the heart
Forever trusting who we are
And nothing else matters
Never opened myself this way
Life is ours, we live it our way
All these words I don't just say
And nothing else matters
Trust I seek and I find in you
Every day for us something new
Open mind for a different view
And nothing else matters
Never cared for what they do
Never cared for what they know
But I know
So close no matter how far
Couldn't be much more from the heart
Forever trusting who we are
And nothing else matters
Never cared for what they do
Never cared for what they know
But I know
Never opened myself this way
Life is ours, we live it our way
All these words I don't just say
And nothing else matters
Trust I seek and I find in you
Every day for us something new
Open mind for a different view
And nothing else matters
Never cared for what they say
Never cared for games they play
Never cared for what they do
Never cared for what they know
And I know
So close no matter how far
Couldn't be much more from the heart
Forever trusting who we are
No nothing else matters
fredag 1. februar 2008
Ord og ordvalg.
Jeg er levende og genuint opptatt av ord. Allerede som unge begynte jeg å samle på ord. Rare ord, og ord som uttales og sies på samme måte men har mange betydninger. Som ordet vase for eksempel. Vase som i å rote, vase som den greia man setter blomster i.
Jeg husker godt jeg i femårs alderen var fortvilt for jeg kunne så få ord. Far min kunne så mange. Og det er nok ingen tilfeldighet at jeg valgte å speile meg mot akkurat han og ikke feks mamma som jeg tilbragte mer tid sammen med. Han hadde for vane å velge fremmedord for de enkelste ord og uttrykk. Jeg er nok en lightvariant av han på det området. Jeg har fått høre oppigjennom livet at jeg bruker mange fremmedord i dagligtalen. Det er så innebygd i meg så jeg vet ærlig talt ikke om det stemmer. Det får bli opp til andres ører. Men som eksempel husker jeg han snakket om to busselskap som skulle slå seg sammen i byen vi bodde i. Han klarte ikke etter beste evne å komme på noen annen måte å forklare meg det enn fusjon. Langt seinere avslørte jeg at han ikke var så trygg på sine fremmedord som han skulle ha det til. Kombinisasjon er vel en litt mer fritt oversatt variant av å kombinere noe enn han ville likt å innrømme- ja som et eksempel.
Jeg samler på ord. Hva er vel mer naturlig enn å omgi seg med bøker av ulike typer. Jeg pleier å si på tull at jeg har en bokfetishj. Og snart begynner jeg å tro det selv også. Jeg har mange bøker- bøker i ulike størrelser og sjangre. Og ikke minst jeg har opptil flere ulike ordbøker. Best av dem alle er den som forklarer opprinnelsen til diverse ord og uttrykk. Fantistisk bok.
Rart det med ord. Hvordan det å endre på et ord i en sammenheng endrer hele innholdet. Ta feks dum og teit. Sier man det samme om man kaller noen dum eller om man sier personen er teit? For meg er å være teit en litt skrullete handling, mens dum er en egenskap ved et menneske. Å være dum er noe mer bestandig som henger ved en person. Og da har jeg skrellet bort hele diskusjonen omkring hva er å være dum, og når er man normal. bare sånn apropo.
Og ordene som står i ordboka betyr ulike ting utifra dialekt, men også alder, sosial posisjon osv. Jeg har nokså god innsikt i to ulike dialekter. På vestnorsk sier vi: Jeg pleier å kjøre til jobb. Mens i nordnorge sier man: Jeg bruker å kjøre til jobb. Jeg har mange andre eksempel også. Vestlenningen har boss, nordlenningen søppel. Dette syns jeg var så ekkelt da jeg flyttet oppover som 15 åring. For søppel var i mine ører et ekkelt, illeluktende ord jeg ikke greide å venne meg til. Jeg husker det irriterte meg å høre folk kalle bosset for søppel. Men innholdet er jo det samme. Boss lukter like mye metangass som søppel der det godgjør seg på fyllinga.
I samme slengen husker jeg en konkret dialektforskjell som utgjorde en litt teit eller ubehagelig situasjon. Bestemor døde for en drøye ti år siden og dette gikk nokså hard inn på meg. Jeg var bestemorjente og hadde mye med henne å gjøre. Tante og onkel på vestlandet kjente henne også og ringte oss for å kondolere. Så svarte jeg: Ja, det er tragisk. For på nordnorsk dialekt betyr tragisk at noe er veldig leit. Det er helt helt vanlig å bruke den termen om feks sorg. Jeg husker onkel ble litt streng i stemmen og svarte: Nei, tragisk er det ikke. ....Ups.... litt pinlig stillhet og skyndte seg å forklare dialektiske ulikheter. Selv jeg skjønner at tragisk egentlig gjør seg bedre om de store katastrofene enn om et eldre menneske som hadde fått nok. Men dialekt er altså stikkordet.
Ord er herlig.
Jeg husker godt jeg i femårs alderen var fortvilt for jeg kunne så få ord. Far min kunne så mange. Og det er nok ingen tilfeldighet at jeg valgte å speile meg mot akkurat han og ikke feks mamma som jeg tilbragte mer tid sammen med. Han hadde for vane å velge fremmedord for de enkelste ord og uttrykk. Jeg er nok en lightvariant av han på det området. Jeg har fått høre oppigjennom livet at jeg bruker mange fremmedord i dagligtalen. Det er så innebygd i meg så jeg vet ærlig talt ikke om det stemmer. Det får bli opp til andres ører. Men som eksempel husker jeg han snakket om to busselskap som skulle slå seg sammen i byen vi bodde i. Han klarte ikke etter beste evne å komme på noen annen måte å forklare meg det enn fusjon. Langt seinere avslørte jeg at han ikke var så trygg på sine fremmedord som han skulle ha det til. Kombinisasjon er vel en litt mer fritt oversatt variant av å kombinere noe enn han ville likt å innrømme- ja som et eksempel.
Jeg samler på ord. Hva er vel mer naturlig enn å omgi seg med bøker av ulike typer. Jeg pleier å si på tull at jeg har en bokfetishj. Og snart begynner jeg å tro det selv også. Jeg har mange bøker- bøker i ulike størrelser og sjangre. Og ikke minst jeg har opptil flere ulike ordbøker. Best av dem alle er den som forklarer opprinnelsen til diverse ord og uttrykk. Fantistisk bok.
Rart det med ord. Hvordan det å endre på et ord i en sammenheng endrer hele innholdet. Ta feks dum og teit. Sier man det samme om man kaller noen dum eller om man sier personen er teit? For meg er å være teit en litt skrullete handling, mens dum er en egenskap ved et menneske. Å være dum er noe mer bestandig som henger ved en person. Og da har jeg skrellet bort hele diskusjonen omkring hva er å være dum, og når er man normal. bare sånn apropo.
Og ordene som står i ordboka betyr ulike ting utifra dialekt, men også alder, sosial posisjon osv. Jeg har nokså god innsikt i to ulike dialekter. På vestnorsk sier vi: Jeg pleier å kjøre til jobb. Mens i nordnorge sier man: Jeg bruker å kjøre til jobb. Jeg har mange andre eksempel også. Vestlenningen har boss, nordlenningen søppel. Dette syns jeg var så ekkelt da jeg flyttet oppover som 15 åring. For søppel var i mine ører et ekkelt, illeluktende ord jeg ikke greide å venne meg til. Jeg husker det irriterte meg å høre folk kalle bosset for søppel. Men innholdet er jo det samme. Boss lukter like mye metangass som søppel der det godgjør seg på fyllinga.
I samme slengen husker jeg en konkret dialektforskjell som utgjorde en litt teit eller ubehagelig situasjon. Bestemor døde for en drøye ti år siden og dette gikk nokså hard inn på meg. Jeg var bestemorjente og hadde mye med henne å gjøre. Tante og onkel på vestlandet kjente henne også og ringte oss for å kondolere. Så svarte jeg: Ja, det er tragisk. For på nordnorsk dialekt betyr tragisk at noe er veldig leit. Det er helt helt vanlig å bruke den termen om feks sorg. Jeg husker onkel ble litt streng i stemmen og svarte: Nei, tragisk er det ikke. ....Ups.... litt pinlig stillhet og skyndte seg å forklare dialektiske ulikheter. Selv jeg skjønner at tragisk egentlig gjør seg bedre om de store katastrofene enn om et eldre menneske som hadde fått nok. Men dialekt er altså stikkordet.
Ord er herlig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)