En vakker dag.
En vakker dag, sier du?
Ett eller annet skal skje en vakker dag.
Om den vakre dagen bare er kalt vakker, og ikke er det, så er den likevel en vakker dag. For det er en dag bortenfor dagen i dag, og en dag man har sett fram til. Det er derfor en dag med tittelen "en vakker dag".
En vakker dag skal jeg... ja, hva skal jeg? Hva er så spesielt på vakre dager? Sånn reint bortsett fra at man ser for seg at de er vakre og fine. Kan noen forklare meg det? Sånn vennligst?
Hvorfor er det viktig at den dagen- akkurat den dagen- er vakker? Hvorfor det, liksom? Man kan gjøre akkurat de samme tingene på mindre vakre dager. Hvorfor ser man for seg at dagen må være så vakker. Hvorfor? Hva ER det som skal skje den vakre dagen? Skjer det spesielle ting eller driver vi bare å later som om det finnes godværsdager med innhold?
Og hva kaller man en dag som ikke er vakker? Hva inneholder en sånn dag, og hvorfor i det hele tatt snakke om utseenet til dager? Når hadde en dag kun en nyanse gjennom hele dagen.
Det heter så fint at "Tankene mine får du aldri" Jo, det er jo faktisk akkurat det du får. Vær snill og mild. Ta godt vare på dem. Jeg deler dem med deg. Men de er mine. Du bare låner dem av meg. Jeg blottlegger noe av meg selv og mitt til deg- frivillig. Er jeg gal? Neida, ikke gal, ikke sprø og heller ikke vågal. Jeg bare legger for dagen at jeg er noe midt imellom høyst normal og ja kanskje litt smågal likevel pga et hode fullt av rare tanker som spriker i alle retninger. Jeg er meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar