lørdag 29. desember 2007

Tidlig krøkes....

I dag forstod min lille "nesten 5 åring" ironi. Dvs hun har kanskje forstått det en stund, men idag definerte hun det og avslørte for sin mor at hun forstår det.

Hun var trøtt og i kranglehumør. Jeg satte hardt mot hardt og ga meg ikke i ordvekslingene som føk mellom oss. Her i huset må jeg velge mine kamper og denne valgte jeg. Det ble litt typisk frekk svaring fra "nesten 5 åringen" av type:
"Det veit ikke du."
"Den som sier det e det sjøl."
"Alle menneska kan bestemme over seg sjøl."
Jeg: Men du er et barn......
Hun: Barn e åsså menneska, og menneska bestemme over seg sjøl".
Det var da faren uttalte passelig sarkastisk: "Trivelig!"
Hun: Når noen sir trivelig når man egentlig e sur, så betyr det ikke trivelig. Det betyr at man e sur.

Ja, og det har hun faktisk helt rett i.

Må bare avslutte med å si at vi fikk en fin prat tilslutt om hva voksne kan oppfatte som frekt å si når barn sier det. Jeg vet ikke 100% sikkert at hun forstod det denne gangen. Kanskje litt. Hun nikket og var enig, men jeg kan jo ikke måle det her og nå- ei heller der og da. Men det jeg føler meg trygg på er at det vil synke inn tilslutt. Det er en uslipt diamant jeg har fått ansvar for. Det skal være sikkert og visst. Hun er verdens mest sjarmerende lille jente, og hun kan være mammas lille troll. Det gjelder å bane vei slik at man får fram den fantastiske jenta hun er. Dette er en jente med stort mot, stort hjerte oger en energisk og kreativ sjel. Hun kan styre og styre sånn at jeg får fnatt, men imponerer sin mor over hvor stor og selvstendig hun er. Ja, den samme selvstendigheten frustrerer meg også noen ganger- når hun viser sin styrke, stahet og kraft gjennom sin egenrådighet. Innrømmer det. Men hun har lært meg mye om hva som er ting JEG må jobbe med- hvor jeg må lære meg å stole på henne selv om alder tilsier hun er for ung.

Herlig å få muligheten til å bli ordentlig godt kjent med sånne fantastiske små mennesker som døtrene min er. Denne gangen handlet dette om min eldste- en annen gang kommer jeg til å skrive om min yngste. De er begge fasinerende små mennesker som virkelig har berørt meg- veldig. De er kommet fra meg it ut av meg- men de er egne individ med egen vilje og egne drømmer.

Helt tilslutt:
Hun skrev brev til julenissen UTEN hjelp her om dagen.
iulenisn.
*stolt mor*

Ingen kommentarer: