Jul er mat- fråtsing av mat. En kan si hva en vil, men jul uten tradisjonsmaten hadde vært rar jul. Og alle har visse ting de mener MÅ være tilstede for at det er jul. Det være seg middag, pålegg, kaker eller snop.
Allerede som unge var julefrokosten viktig. Nesten mer viktig enn selve julemiddagen. Det å dekke på og spise lenge. Ha alle sortene med pålegg og tilbehør på bordet og bare kose seg lenge. Sitte med bordet til det verket i rumpa, og spise mye mer enn det egentlig var plass til. Jeg husker vi drakk te og hadde tekanne med varmer under på bordet. Vi var ikke tedrikkere på åttitallet. De voksne drakk kaffe- bortsett fra når vi hadde julefrokoster. Da stod tekanna der. Og sitron i skiver.
Jeg må ærlig innrømme at av alle de deilige sortene som lå linjet opp på bodet så spiste jeg bare det vi kalte "kokelår", altså kokt lammelår man skar påleggskiver av. Kokelår med majones og agurk. Brødskive etter brødskive- dag etter dag.
Så en gang på åttitallet innførte vi Edamerosten til julebordet vårt. Den runde, røde osten vi bare fikk tak i til jul. Den var så god. Nydelig, syns jeg. Jeg spiste og spiste. Edamerost og kokelår. Om hverandre. Husker at vi snakket om dette nye vidunderet- både innad i familien og med andre folk også. At vi følte oss nesten litt trendy som hadde innført Edamer til den norske jula. Vestnorske til og med.
Vi vet jo alle hva som skjedde mange år etterpå. Edameren kom i butikkhyllene som fast sortiment. Jeg har ikke kjøpt den på mange mange år. Hverken før eller etter at den kom som helårsprodukt. Jeg har nemlig visst jeg ble alene om å fortære den store, runde osten. Men i år.....
Jeg kjøpte meg en hel stor svær rund Edamerost. Gledet meg til å ha den røde juleosten på bordet........
.......Og jeg syns den er tørr. :-(
Skikkelig også.
Den er rett og slett kjedelig, litt smakløs og tørr.
Er dette det ultimate bevis på at barndommens jul ikke er som man trodde eller?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar