Smålighet og hevngjerrighet.

Julaften. I dag. Her og nå. Akkurat nå. Og med overskrift smålighet og hevngjerrighet. På mange måter henger det sammen. Kan gjøre det. Den lille episoden jeg tenker på handler om jul, julaften og gaver. Jeg velger å skrive om den - her til og med- så jeg kan komme over dette og la vær å bry meg etter at jeg har trykket send.

Folk er som de er. Og sånn er de om det er jul eller ikke. Likevel kan jeg ikke hjelpe for at jeg blir påvirket av det. Blir lei meg, skuffet og såret. Og signal kan faktisk om mulig virke sterkere når det er jul. Alt skal jo være så rosenrødt og koselig "når det er jul". Ikke at jeg mener man skal feie ting under teppet bare fordi det er jul. Men i noen tilfeller går det an å se ut over seg selv og legge lokk på ting eller vifte med det hvite flagget. Men er ikke den egenskapen tilstede hos et menneske i utgangspunktet, så er det jo bare dumt å forvente noe som helst. Sånne folk er det bare å glemme, leve videre uten og heller være glad for muligheten til et liv uten det.

I år har et menneske fått seg til å gjøre en liten, men likevel en slags merkelig hevngjerrig handling mot meg. Syns jeg. Sånn opplever jeg det. En enkel liten handling som viste seg som et effektivt og sterkt signal. Et menneske valgte nemlig arrogant og galant å la vær i kjøpe julagave til meg. Bare til meg. Og det på er forvridd og urimelig grunnlag på toppen av alt. Dette menneske er det egentlig ville være naturlig å veksle gaver med. Vertfall dette året. Et annet år er kanskje ting anderledes. Men i år hadde det gjort seg om vedkommende kunne oppføre seg ordentlig mot meg. Dette menneske sitter ikke engang på nok informasjon til å ha rett til å dømme meg. Det føles mildt sagt urettferdig. Men det er fint for den som kan sitte på pidestall å klappe seg selv på brystet. Være fornøyd med seg selv. Sitte å dømme andre og selv være så på alle måter bra i egne øyne. Det må føles godt det. For denne personen.

Jeg er litt skuffet og såret. Jeg er det. Men heldigvis har jeg bestemt meg for at i kveld handler alt om ungene. Alt. Det er heldigvis det siste man husker best, så derfor føler jeg meg trygg på at jeg kommer til å glemme dette om en stund. Det er nok noe i uttrykket "om 100 år er alt glemt" Jeg velger å endre benevning og skal glemme om 100 minutt. SKAL.