Jeg skal opprette meg en ny konto.
Den skal jeg fylle.
Der skal jeg spare til dårligere tider.
I perioder kommer jeg til å spare mer enn andre perioder. Jeg skal begynne å samle på kompliment. Rett og slett de små glimtene av andres ros og velvilje. Det er viktigere enn som så å huske dem. De er konkrete tegn på at noen har sett en. Du får ikke kompliment om du blir oversett. Så enkelt er det bare. Og samtidig er kompliment ressurser og midler man trenger når hverdagen er grå og trist.
Å gjøre et uttak på kontoen en gråværsdag måtte jo være balsam for sjelen.
Jammen skal jeg det.
Nå skal jeg lage sparekonto.
En konto som bare er min, og som bare JEG kan dra nytte av.
YES!!
Det heter så fint at "Tankene mine får du aldri" Jo, det er jo faktisk akkurat det du får. Vær snill og mild. Ta godt vare på dem. Jeg deler dem med deg. Men de er mine. Du bare låner dem av meg. Jeg blottlegger noe av meg selv og mitt til deg- frivillig. Er jeg gal? Neida, ikke gal, ikke sprø og heller ikke vågal. Jeg bare legger for dagen at jeg er noe midt imellom høyst normal og ja kanskje litt smågal likevel pga et hode fullt av rare tanker som spriker i alle retninger. Jeg er meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar