Noen ganger når jeg har en konflikt med noen og det er sånn at konflikten forblir. Den løses ikke.Det går ikke an å bli enig- rett og slett. Man er like uenig når man startet som når man påbegynte diskusjonen. Da kaller jeg det "Å gå i ring"
Men det er litt rart å si det sånn på en måte. For går man i ring så er ting konstant. Da er problemet nøyaktig like stort når man når punktet i diskusjonen(sirkelien) hvor man startet. Og sånn er det runde for runde for runde.
Men sånn jeg ser det så skjer ett av to idet man når første- andre-tredje runde: Man kommer enten blittelitt nærmere eller bittelitt lenger bort fra hverandre. Går man nærmere så blir jo på en måte svingene i sirkelen krappere og mindre eller som en spiral kanskje? Går man i motsatt retning og havner lenger fra hverandre blir sirkelen mer som en elipse, tenker jeg. For hver runde så bøyer man litt ut av den perfekte runde sirkelen og beveger seg bort fra den andre parten.
Så hvorfor kaller man det å ikke komme noen vei i en diskusjon å gå i ring- en spiral eller en elipse er ikke det samme som en ring.
Det heter så fint at "Tankene mine får du aldri" Jo, det er jo faktisk akkurat det du får. Vær snill og mild. Ta godt vare på dem. Jeg deler dem med deg. Men de er mine. Du bare låner dem av meg. Jeg blottlegger noe av meg selv og mitt til deg- frivillig. Er jeg gal? Neida, ikke gal, ikke sprø og heller ikke vågal. Jeg bare legger for dagen at jeg er noe midt imellom høyst normal og ja kanskje litt smågal likevel pga et hode fullt av rare tanker som spriker i alle retninger. Jeg er meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar