Jeg er vintertrøtt og vårslapp. Om sommeren blir jeg ekstra trøtt av allergi og medisin jeg tar. Er jeg bare våken på høsten jeg da? Da er det jo snart vinter så mørketiden setter inn. Hvorfor merker jeg i det hele tatt trøtthetsfølelsen siden jeg går rundt og er så trøtt- konstant?
Det sies at man ikke kan ta igjen søvn. Og det stemmer nok. For har jeg sovet for lite en natt hjelper det ikke å sove på dagen. Blir ikke særlig mye mindre trøtt av den grunn.
Sover man for mye er man også trøtt. Dorsk og trøtt og lammet uten mulighet til å gjøre særlig mye annet enn tanketomt arbeid. Knapt nok det.
De siste årene har jeg sovet lite. Altfor lite. Det har føltes som om noe har kommet i veien for søvn hele tiden og hver natt. Enten er det ungene eller så er det smerter i bekkenet. Eller såkalte ujevne- jevne lyder som gnisser i ørene som isopor på et vindu også kalt snorking. På virkelig dårlige netter - alt på en gang.
Det har kjentes som om jeg skulle bli gal. At jeg har vært å balansert på kniveggen. At jeg hvert øyeblikk kunne bikke over på feil side. Hele dagen har jeg gått i en døs og bare fungert på autopilot. Mye av tiden har jeg følt meg utålmodig og lettere irritabel. Og sikkert vært akkurat det også.
Og plutselig: lille E sover hele natten uten vondt. Og uten å ta paracet. Hipp hipp hurra. Hvorfor føler jeg meg ikke mer våken da?
Er jeg en trøtt og uopplagt person rett og slett?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar