Glad i mat.

Jeg er glad i mat. Sånn er det. Det er jammen lite mat jeg ikke liker. Og dersom noe ikke er øvert på lista, så smaker det likvel helt ok. Egentlig missunner jeg dem som er kresen. Jeg tror helt seriøst de har det enklere. Jeg derimot har fristelser på alle kanter. Må jobbe med meg selv for å ikke småspise hele tiden.

Hører noen ganger om folk som glemmer å spise.- Jeg gjør aldri det. Da sier kroppen i fra. Jeg blir svimmel og kvalm, og tenker mat mat mat mat mat. Joda- klart jeg har sultet meg i perioder. Alle som har anlegg for å legge på seg går i den fella. Minst en gang. Jeg tror jeg har godt i den fella for siste gang nå. Har lært masse om hvor farlig det er å senke forbrenningen. Men guri for en runde å venne seg til at jeg må spise relativt mye for å gå ned i vekt. At jeg som er lubben faktisk fortjener så store mengder mat. Det er en omstilling som har tatt tid. Lang tid. Det er en enormt godt innebygd tanke at man må sulte seg for å gå ned.

Det er ingen mat jeg ikke liker. Men jeg kom akkurat på en ting som er farlig nær "ikke- lista" Fiskepudding. Bu og bu så traurig. Jeg kan rett og slett ikke få meg til å svelge det. Og har kjøpt det bare en gang etter at jeg flyttet hjemmefra. En gang. Og jeg har bodd for meg selv i snart 13 år. Litt pussig at fiskepudding er så lite smakfult når fiskekaker er bra mat. Fiskekaker - ja da har jeg flere gode ideer på å variere. Fiskekaker i brunsaus( eller den er ikke så veldig spennende og strengt tatt aldri utprøvd her i huset, men har den i bakhodet som ide;-), på skiva, sammen med makaroni, med frosne grønnsaker og ikke minst- som burger- Nam!!! Men burde ikke pudding og kaker være stort sett helt identisk? Pussig det der....

Jeg liker best majones under pålegget. Det bare smaker best. Hvorfor det er sånn- aner ikke. Men det bør være underst og det er ikke bare et praktisk hensyn. Hvis jeg skal spise italiensk salat vil jeg helst ha trønderfår oppå. Ikke salami og ikke skinke. Det må være trønderfår. God gammeldags fårepølse. Til pannekaker må det være ertesuppe. Ikke noe annen type suppe. Kun ertesuppe. Sånn kunne jeg sikkert fortsatt. Jeg har mine særegenheter.

Kanskje jeg ikke er så enkel i matveien likevel? Jeg som ikke er kresen og alltid klar for neste måltid.