No begynner siden å få den rosa "touchen" jeg er ute etter. Dette ligner noe. Knall babyrosa. Upassende perfekt. Upassende fordi jeg fortsatt ikke er så veldig rosa av meg. Perfekt fordi den representerer meg akkurat nå likevel. Mitt deilig ambivalente liv.
Noen sa en gang at jeg har et komplisert forhold til rosa. *ler* Det tror jeg var å treffe spikeren på hodet.
Hva er en rosa person da? I mitt hode dukker det opp en god del fordommer som mer minner om en blanding av Nicole Richie og Britney Spears enn noe annet. Noe blondt og veldig dumt. Eller ei kjærring fra 60 år og oppover som har dusinvis med gyselig nips med rosa mønster. Gamle rosemønstrete kopper og matchende duker og gardiner. Grøss. I vinduet ser jeg for meg de tradisjonelle potteplanetene med roser på- enten ekte eller i plast. Sånn er en rosa person i mine øyne. Passer jeg i noen av disse imagene? Nei, overhodet ikke.
Hvorfor er jeg så opptatt av å verne min rosa verden og tilværelse da?
Det heter så fint at "Tankene mine får du aldri" Jo, det er jo faktisk akkurat det du får. Vær snill og mild. Ta godt vare på dem. Jeg deler dem med deg. Men de er mine. Du bare låner dem av meg. Jeg blottlegger noe av meg selv og mitt til deg- frivillig. Er jeg gal? Neida, ikke gal, ikke sprø og heller ikke vågal. Jeg bare legger for dagen at jeg er noe midt imellom høyst normal og ja kanskje litt smågal likevel pga et hode fullt av rare tanker som spriker i alle retninger. Jeg er meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar