Denne uka har jeg jobbet og jobbet. Tirsdag så jeg knapt mine små. Da var jeg hjemom og leverte dem, og dro tilbake, fordi vi hadde møte mellom 1800 og 2200.
Idag dro jeg i halv seks tida og kom tilbake sånn åtte. Dette i tillegg til mine faste vanlige timer.
Da jeg kom hjem satt jeg meg til å rette særoppgaver- hele 5. Jeg har også rettet matteprøver, engelskglosetest og repetisjonsprøve i norske fylker. Men nå er det gjort. Hurra. Tre ganger tre hurra- hurra hurra......Nei stopp no litt.....
Dette skjer hvert år- hvert år- hvert år. Jeg tar gleden på forskudd og tenker at nå kan jeg roe litt ned og seile skoleåret i havn.....Og hvert år detter noe i fanget på meg på slutten. Noe uforutsett. Og jeg tenker- Hva er det i år? Hva har jeg glemt?
Det heter så fint at "Tankene mine får du aldri" Jo, det er jo faktisk akkurat det du får. Vær snill og mild. Ta godt vare på dem. Jeg deler dem med deg. Men de er mine. Du bare låner dem av meg. Jeg blottlegger noe av meg selv og mitt til deg- frivillig. Er jeg gal? Neida, ikke gal, ikke sprø og heller ikke vågal. Jeg bare legger for dagen at jeg er noe midt imellom høyst normal og ja kanskje litt smågal likevel pga et hode fullt av rare tanker som spriker i alle retninger. Jeg er meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar