Det evige standardspørsmålet: Hvordan går det?
Jo bra.
Hva forventer du jeg skal si? Sannheten? Forventer du jeg skal svare ærlig? Vil du jeg skal svare hvordan jeg egentlig har det? Tror jeg neppe.
Hvordan har du det?
Jo bra. Har det fint.
Hvordan har du det?
Kjempefint.
Å, så bra da.
En meningsfylt samtale av de virkelig dype og nære.
Men spør du: Hvordan har du det egentlig?
Da knekker jeg sammen og svarer.
Det heter så fint at "Tankene mine får du aldri" Jo, det er jo faktisk akkurat det du får. Vær snill og mild. Ta godt vare på dem. Jeg deler dem med deg. Men de er mine. Du bare låner dem av meg. Jeg blottlegger noe av meg selv og mitt til deg- frivillig. Er jeg gal? Neida, ikke gal, ikke sprø og heller ikke vågal. Jeg bare legger for dagen at jeg er noe midt imellom høyst normal og ja kanskje litt smågal likevel pga et hode fullt av rare tanker som spriker i alle retninger. Jeg er meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar