Dette er historien om to lysestaker jeg ikke skal ha. Det er også historien om å være tunglært og nekte å ta et hint.
Jeg fikk en uventet innflytningsgave fra ei venninne. Altså- egentlig var vi ikke venninner da, sånn etter ordets rette forstand, for hun var vel mer nær venn eller familie kan du si. Og egentlig hadde min mor mer kontakt med henne på den tiden. Faren hennes og min mamma var kjærester inndil han døde i 02. Jeg ventet overhode ikke noe innflytningsgave fra henne. Vi har jo alltid hatt mye kontakt, men som sagt hovedsaklig gjennom mamma. Jeg ble kjempeglad og satte veldig stor pris på gaven. Itillegg var det sånne lysestaker på stett som jeg hadde gått å sett på, men ikke syns jeg kunne ta meg råd til. Kuplene var krakelert. Jeg likte dem kjempegodt.
Så kom ei venninne på besøk. Sofaen stod visst for nært vindu der stakene var satt sånn at ungene ikke skulle være uheldig å knuse den. Denne venninnen strakte seg og begge sine lange armer godt ut, trøtt som hun var,og BANG i golvet med den ene. Jaja, ble jo litt lei meg, men hadde tross alt den ene igjen..... en stakket stund..... før jeg selv skubbet den overende, og også den gikk i tusen knas.
Lykkelig kom jeg over likedanne og kjøpte nye. Strengt tatt hadde jeg ikke lenger bruk for dem, siden min mor dessverre gikk bort imellom de har episodene, og jeg arvet lignende staker etter henne. De ser litt anderledes ut riktignok, men jeg ble jo som sagt så glad for dem jeg fikk, og hadde bestemt meg for at de hører til her......så jeg slo til.
Så fikk vi besøk av en uheldig og ivrig liten sjel som jo egentlig bare skulle sette seg i sakkosekken ved bordet der vi satt, men glemte seg litt av og hoppa i sekken istenfor, så .... ja så lysestakene på bordet føk av bordet og i tusen knas. Gudbedre så de knustes å. -begge to. vi kan vel strengt tatt nesten kalle det at de ble pulverisert.
Jaja, jeg på ny handlerunde. Jeg har glemt å legge til at jeg i mellomtiden fant noen med lilla kuppel i adventen som også står framme. Lilla passer inn her hele året. Men jeg hadde jo sett for meg at innflytningsgaven hører til her så..... Denne gangen kjøpte jeg en lik, og en litt større med litt annen form og vridd stett. Kjempefornøyd. Jeg bar en stor pose ut fra butikken, og skulle bre innom damenes lille rom før avgang hjem. Kom litt borti-bittelitt såvidt litt ja- borti veggen idet jeg gikk inn i avlukket, og tenkte med meg selv... Ja vel ja, no skal du jammen meg tro det..... Og gangske riktig, den med vridd stett var knust. Jeje... Skår i gleden- for å si det på den måten.
Så fant jeg jo ut at istedet for å kjøpe enda en ny med vridd stett- som jeg NÅ hadde fått en "hang up" på så skulle jo jeg bytte den som var lik den første... Denne ble liggende noen dager i bilen, for den dagen jeg hadde satt av tid til å svippe i full fart innom butikken for å bytte var det den mega køen der. Posen ble altså liggende noen dager. Inntil en dag jeg midlertidig måtte legge posen med lysestaken i baksetet pga dårlig plass akkurat da i setet foran. Glemte dette helt av- ute av synet ute av sinn som man sier.ja og videre hører det også med at mine små er så himla stolt over at de setter på bilbeltet selv at det gjøres med stor ståhei, og nærmest et rituale nesten daglig. Og her har jo det jeg oppdaget i dag skjedd..... posen med staken har vært i veien for det stolte ritualet deres, og de har jo da sluppet den på golvet- hvorpå selvsagt stetten er knust.
hehe Jeg HAR lært. Jeg kjøper ikke nye denne gangen altså.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar