Å være syk og borte fra jobb

Å være syk og borte fra jobb er langt mye mer enn å være akkurat de to tingene - nemlig å være syk og å være borte. Du er på mange måter borte fra hverdagen. Borte fra den daglig rutine og borte fra et fellesskap der du enten er inne eller så er du ute. Ikke sånn å forstå at de som er tilstedet slik at hjulene går rundt er lite inkluderende på noen måte. Men hverdagen surrer og går sin vante gang selv om du er borte. Og den surrer så fort at de nesten ikke har pust til å registrere at du ikke er der.

Å være syk er å være litt svak. Svakere enn du er til vanlig. Dermed er ordet syk mer enn en diagnose- det blir nesten en egenskap også. Svak er ikke et vedheng som er positivt. Nei , kom deg fort tilbake på jobb så det ikke fester seg ved deg som person.

Å være syk medfører en viss grad eller form for egoisme. Du er nødt å tenke på deg selv først og fremst - uansett hvor mye du vet det koster andre. Det er å sette seg selv høyt nok til at du viser omtanke for den som er svakest, og akkurat mens du er syk er det du som er det.

Å være syk er å ha nedsatt arbeidsevne. Og kanskje feiler det deg noe som gjør at du SER frisk ut eller at formen varierer fra dag til dag. Da må du kanskje slite med tanker om at: Tror de på at jeg er syk eller mener de jeg bare spiller for å ha fri?

Å være syk er å være en belastning for andre mennesker. Noen må steppe inn å overta oppgaver du skulle gjort i ditt fravær. Sånn er det og det skal den syke også leve med.

Å være syk er å møte kommentarer som at : "Jeg er aldri syk. Jeg er aldri borte fra jobb." Ja vel? Har disse tenkt på at de er veldig heldig? Og at det KAN være et tidsspørsmål før de må bite i det sure eplet? Hva skal slike kommentarer tjene til? skal de virke oppbyggende for dem selv. Er det for å klappe seg tilfreds på brystkassen å si at: Her er gutten sin eller jenta si som ikke legger seg ned og klager? Jeg ønsker ingen vondt, men innlevelsesevne kommer også av hvilken erfaring man sitter med i livet. ....

Det er ikke lett å være syk.