Å være god å snakke for seg.

Det er en kunst å ordlegge seg. Det er gjerne derfor det finnes minst et fint ord for det også- retorikk. Altså læren om veltalenhet. Noen kaller det talekunst.

Og kunst er det jammen. Det er en kunst å få frem ekstakt det du tenker. Bak ethvert ordvalg ligger en kime til tolkning. Bak ethvert velment nøytralt ord og uttrykk kan man se det slik man ønsker- om man ønsker å tolke. Ikke alltid er det sånn, men noen ganger.

Jeg opplever en og annen gang at måten jeg formulerer meg på er mer viktig enn andre ganger. Det finnes mennesker som plukker fra hverandre enhver uttalt setning. De vil ikke forstå virker det som. Eller kanskje mer at de vil forstå det på sin måte og ferdig med det. De vrir på den minste lille ting. Og det slår meg at akkurat i møte med sånne mennesker er mitt ønske så utrolig mye sterkere i forhold til å bli forstått og oppfattet rett slik jeg tenker det mitt hode. Men i en god del tilfeller mener jeg meg feilsitert etterpå. Jeg spør meg stadig- er det meg eller motparten? Og såklart er det ikke enten eller. Jeg kan nok ofte si ting enda mer korrekt. Si ting mer utdypende. Være enda mer nøye når jeg velger ut synonym. For det er det man koker det ned til- valg av synonym.

Du kan være så god til å kommunisere som bare det. Men det nytter ikke om motparten ikke er mottakelig. Det hjelper ganske enkelt fint lite å være nøye med ordvalget hvis ett eller annet blokker for å forstå det den andre sier.

Folk er individer. Og individer velger ord etter sitt hode. Og valget tar man utifra oppvekst, miljø, erfaring, bosted, dialekt, alder, utdanning- ja rett og slett mange ting påvirker hvordan man uttrykker seg. Jeg som mottaker må være villig til å imøtekomme at andre tar andre valg enn meg. Jeg må vise interesse og være åpen for dette. Det nytter ikke å blokkere for videre prat bare fordi den andre sa et ord ulikt det du selv ville valgt. Men ett ord kan noen ganger være nok.

Så mao- jeg fnyser litt av ordet talekunst. For det handlet om mer enn bare ene og alene å være god til å snakke for seg. Det skal mottaes også. Men for all del- snakk i vei. Jeg påberoper meg tittelen å være god å snakke for meg i enkelte sammenhenger. Det har andre også rett til.