Jeg innførte søndagstur på fast basis forrige helg. Jeg tok en prat med jentene om hvordan det blir fremover. Ho eldste var ikke helt overlykkelig over forslaget, men vi "var enig" om at sånn blir det.
Så hadde det seg sånn at vi stod opp til et vanvittig dårlig vær. Ekstremt dårlig. Masse regn etter en god snøperiode. Vått og glatt på veiene. Vi endte med å leke inne hele dagen. På ettermiddagen gikk vi til garasjen. Utenfor huset var det ikke dam, men mer det jeg vil kalle basseng.
Da kom en tørr kommentar: Mamma, jeg tenker du er glad no for at vi ikke gikk tur i sted.
Det heter så fint at "Tankene mine får du aldri" Jo, det er jo faktisk akkurat det du får. Vær snill og mild. Ta godt vare på dem. Jeg deler dem med deg. Men de er mine. Du bare låner dem av meg. Jeg blottlegger noe av meg selv og mitt til deg- frivillig. Er jeg gal? Neida, ikke gal, ikke sprø og heller ikke vågal. Jeg bare legger for dagen at jeg er noe midt imellom høyst normal og ja kanskje litt smågal likevel pga et hode fullt av rare tanker som spriker i alle retninger. Jeg er meg.
søndag 14. mars 2010
Søndagstur til glede og besvær
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar