Jeg har bekkenløsning i hodet.
Helt sant, jeg har bekkenløsning i hodet. I HODET altså.
Ikke at smertene sitter i hodet.. neida... Og heller ikke at det er innbilt smerte. Eller at jeg går å tror det er vondt pga gammel vane på en måte. Nei, ingenting sånt. Det er høyst reelle "vondter".
Min bekkenløsning sitter i hodet. Det er for meg mer og mer åpenbart. Jeg klarer etterhvert å leve et høyst normalt liv på alle måter så lenge jeg er litt forsiktig og ikke går, står,sitter, ligger, skyver, drar noe, løfter, bærer noe for lenge eller for tungt. Likevel på veldig aktive dager blir hodet lammende tomt sånn helt plutselig. Jeg husker ingenting, og jeg klarer ingenting. Min bekkenløsning sitter i hodet. Jeg føler meg lat når dette fenomenet oppstår. Og jeg føler at jeg ikke strekker til.
Min bekkenløsning sitter i hodet. Det rare er at jeg har oppdaget at det sitter faktisk ikke bare i mitt hode, men i andre sitt også. Og det er gjerne her mye av min utfordring kommer. Jeg ser andre sin reaksjon så tydelig. Det er vantro og skepsisme. Jeg ser jo frisk ut, så hvorfor i alle dager må jeg begrense noe som helst? De vet jo ikke hvor mye paracet som går med, eller hvor mye jeg biter sammen tennene. De ser ikke at jeg på slutten av dagen er totalt tom og kjørt. Utkjørt. Utslitt og på felgen. Min bekkenløsning sitter i andre sitt hode som en enkel løsning. Du må trene.... Du burde gå til fysikalsk behandling.. Har du gjort sånn? Har du prøvd.....? Du må jo ikke ... osv.... Min bekkenløsning sitter i hodet. Et slitent hode som leiter etter ord for å forklare at det ER reelt, og jeg HAR forsøkt om ikke alt, så i allefall stort sett det meste.
Min bekkenløsning sitter i hode. Hodet mitt husker godt hva som gjør vondt og ikke. Hodet mitt gruer seg til å reise seg. Hodet mitt gruer seg til å stå med kjøkkenbenken å lage mat. Hodet mitt gruer seg til å sitte på golvet å hjelpe barn som er avhengig av en voksen som bøyer seg lett. Hodet mitt er trøtt av å gå og å sitte.
Bekkenløsning omfatter hele kroppen, og hele livet, hele tiden og bestandig, og den sitter vel så mye i hodet.
Det heter så fint at "Tankene mine får du aldri" Jo, det er jo faktisk akkurat det du får. Vær snill og mild. Ta godt vare på dem. Jeg deler dem med deg. Men de er mine. Du bare låner dem av meg. Jeg blottlegger noe av meg selv og mitt til deg- frivillig. Er jeg gal? Neida, ikke gal, ikke sprø og heller ikke vågal. Jeg bare legger for dagen at jeg er noe midt imellom høyst normal og ja kanskje litt smågal likevel pga et hode fullt av rare tanker som spriker i alle retninger. Jeg er meg.
fredag 12. mars 2010
Bekkenløsning i hodet
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar