Ungdommens overmot

Ja, ung og ung fru blom. Ungdommens overmot kan forsåvidt ha mange aldre, men handler om å uttale seg kategorisk når man sitt i glasshus uten særlig livserfaring og selvfølt motgang.

Mennesket jeg skal skrive om er like under tretti, og ergo ikke mye yngre enn meg selv. Kaller jo meg selv også ung sån sett. Så denne personen er altså voksen og ung på samme tid. Men jammen er det forskjell på folk. Selv er jeg midt i trettiårene, men må vel kunne påståes å ha såpass med overlast når det gjelder livserfaring etterhvert at jeg noen ganger føler meg som en gammel sjel. Denne jeg skriver om må være i overkant ung noen ganger når vi kommer til erfaring. Det tør jeg påstå. Og ikke minst dette med når man snakker, og når man holder kjeft.

Vi satt mange rundt et bord og snakket og drakk kaffe. Så kom vi inn på trening og holde seg i form, og debatten gikk fort over til om menn eller kvinner holder seg best når man bikker en viss alder osv. Personen gjorde stort nummer av at menn i svømmehallen har mager stort sett alle som en. Og la til: Dem er så dvask, og jeg skjønner ikke at folk får seg til å ta så lite vare på seg selv.

Okei da......Ja, jeg lot den kommentaren stå ukommentert der og da.

Overvekt er altså kun et tegn på forfall? Kan man sitte å være så kategorisk i en alder av 27-28-29? En ting kan jeg si med en gang- overvekt er mye mer kompleks enn som så. Det er feilspising og for lite aktivitet også- ja for all del. Men det kan være sykdom av både fysisk og psykisk art, gener. En overvektig kan være i langt bedre fysisk form enn en tynn person. Det er ingen automatisk direktelinje mellom tykk kropp og dårlig trent. Er forfall bare kropslig? Hva er dårlige holdninger da? Er ikke det også et tegn på manglende vilje til utvikling- ergo forfall?
Og hvorfor skal en skamme seg så over for mange kilo? For at det er et synlig tegn på manglende kontroll liksom? Nei, rett ryggen og skyt ut magen om du føler for det.