Jeg har grudd meg sånn til den dagen jeg måtte entre en sløydsal....Den dagen har kommet og jeg har startet prosjektet- "lillee skal ikke la seg hidre av at hun ikke er ekspert på området". Det skal vel innrømmes at sløyd føyer seg på listen over utilstrekkelighet.
Men så lenge jeg selv klapper meg på skulderen, og er veldig stolt over initativet, så får det gå. Skal man bli flinkere må man erfare ting. Og jeg erfarer og utfordrer meg selv som bare det. Spennende og litt skummelt. Men jeg oppdager jeg faktisk liker det. Godt til å med. Syns det er litt kult å være kvinnelig sløydlærer.
Så kult at i tankene tar jeg helt av. Det er ikke måte på hva jeg tenker å sette i gang med etterhvert ...hehe.... Men jeg tror jeg skal huske på hvem jeg er og"krype før jeg går". Men det er litt "kult" og jeg er stolt av meg selv.
Det var poenget.
Det heter så fint at "Tankene mine får du aldri" Jo, det er jo faktisk akkurat det du får. Vær snill og mild. Ta godt vare på dem. Jeg deler dem med deg. Men de er mine. Du bare låner dem av meg. Jeg blottlegger noe av meg selv og mitt til deg- frivillig. Er jeg gal? Neida, ikke gal, ikke sprø og heller ikke vågal. Jeg bare legger for dagen at jeg er noe midt imellom høyst normal og ja kanskje litt smågal likevel pga et hode fullt av rare tanker som spriker i alle retninger. Jeg er meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar