Lille E har vært på to ulike mannfolkforretninger den siste tiden.
For ca ei uke siden troppet jeg opp på Bil Tema for å kjøpe nytt batteri til bilen. Herregud. Snakk om å være like forrvirra som en fjert i en kurvstol. Inn kom den ene mannen etter den andre. Målbevisst og rett på hylla. Plukket varen og gikk til kassa. Der vandret jeg hvileløst. Fant ingen betjening. De var såklart "opptatt" med sitt. Langt om lenge fant jeg en ung hyggelig mann som helst ikke ville bli forstyrret i sitt viktige arbeid. Men hadde han noe valg? Jeg som liker å være selvstendig som fy måtte bare legge om stilen først som sist. Det ble påtatte dådyrøyne og en mine som skulle virke litt hjelpesløs. Og herregud, jeg var jo helt på tryne så det var vel neppe så påtatt som jeg vil ha det til. Men hjelp til det jeg egentlig trengte å nei da. Jeg gikk altså frem og tilbake frem og tilbake. Lånte penn og papir, målband. Målte og skrev. Gikk tilbake og målte på batteriene i hylla. Undret på om det var rett og tilbake for å se på noen tall som skulle stå på selve batteriet. For et styr!! Langt om lenge fant jeg det jeg trodde var rett batteri og skulle batale. Da var kortautomaten ut av drift og jeg måtte dra et annet sted å ta ut penger. Vel vel...
Så idag: Har vært på Neuman bygg å sett ut varer til jobb. Jeg skal ha sløyd med elevene mine. Nok en mannsdominert plass. Jeg måtte bare sette opp dådyrøyne og være like hjelpesløs som jeg følte meg. Og med varierende resultat. Han i verktøy og han i malingsavdelinga var så hyggelig og behjelpelig. Men så kom jeg til hoveddestinasjon trevareavdelinga: Han var ikke mye villlig til å reise seg fra dataen. Satt vel å surfet etter den store P. Noe mer sløv skal en leite lenge etter.
Det heter så fint at "Tankene mine får du aldri" Jo, det er jo faktisk akkurat det du får. Vær snill og mild. Ta godt vare på dem. Jeg deler dem med deg. Men de er mine. Du bare låner dem av meg. Jeg blottlegger noe av meg selv og mitt til deg- frivillig. Er jeg gal? Neida, ikke gal, ikke sprø og heller ikke vågal. Jeg bare legger for dagen at jeg er noe midt imellom høyst normal og ja kanskje litt smågal likevel pga et hode fullt av rare tanker som spriker i alle retninger. Jeg er meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar