Å kaste

Det er så deilig befriende å kaste ting og tang i skuffer og skap. Det sitter langt inne, men det er helt herlig å kvitte seg med det man likevel innerst inne har visst lenge man ikke har bruk for.

Jeg tenker også - man får bare mer og mer ting. Mer og mer og mer og mer. En dag kommer foreldre og svigerforeldre til å dø. Og da skal flere ting plasseres.

Hva er det vi skal plassere og til hvilken pris? Jo ting- ting noen har satt en eller annen pris/verdi på. Oftest var tingen kjær av andre grunner enn penger. Og sant skal sies- ikke alt som koster er noe jeg vil ha innomhus.

Nei, det er bare å kaste. Det kommer mer ting inn likevel. Ting jeg i både nær og fjern fremtid vil ha problemer med å kvitte meg med. Så mitt nye motto er: Ikke tenk- bare kast.