Jeg tok nok en runde som en forvirret høne i en kurvstol på byggvareforretning...... Jeg er jo ikke kjempegod på å begregne og forutse ting i sløydsalen. Vel vel....
Så jeg gikk nok en gang inn i mannfolkenes domene. Jeg føk fra avdeling til avdeling uten noen klar handlerute. En motsatt måte av hva jeg ville tatt på en av MINE butikker- en kjent butikk. Den med målfast gange og stivt blikk. Det var mer en med flakkende blikk og som vandret hit og dit.
Så kom jeg til avdelingen som har sagblad. Jeg hadde gjort noen viktige erfaringer som jeg skulle brife med. Og forklarte villig hva jeg kan om temaet. Og så hadde de ikke det jeg skulle ha. BUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUU!!!!!!
Og han kjente meg igjen fra sist. Ergo var jeg vel like forvirra og lost som jeg følte meg. Buuuuuuuuuuuuuuuuuuuuu!!!
Det heter så fint at "Tankene mine får du aldri" Jo, det er jo faktisk akkurat det du får. Vær snill og mild. Ta godt vare på dem. Jeg deler dem med deg. Men de er mine. Du bare låner dem av meg. Jeg blottlegger noe av meg selv og mitt til deg- frivillig. Er jeg gal? Neida, ikke gal, ikke sprø og heller ikke vågal. Jeg bare legger for dagen at jeg er noe midt imellom høyst normal og ja kanskje litt smågal likevel pga et hode fullt av rare tanker som spriker i alle retninger. Jeg er meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar