Jordnære meg en dramaqueen? I think not. Jeg har de kjedelige beina godt plantet på jorda. Er roligheten selv der hvor jordvollene ellers rystes. Sterk kvinne med aner fra mange hold slik som fiskarbonden, fjellfolket oppi de store dalene, og også områdene omkring hulderfolkets rike. Jeg er et modig kvinnemenneske fylt med stotisk ro.
Jeje....Det er kun og bare til noe skjer med bilen. Av en eller annen grunn er det noe med bilen som friker meg ut- helt og holdent. Det som for andre virker som en bagatell blåser jeg opp til dimensjoner. Jeg antar det er sånn det må være siden mannfolkene trekker på skuldrene, og smiler litt overbærende og skjevt til meg.
Dekkskifting: Jeg starter minst en måned før å grue meg for perioden rundt at da datoen for når man må eller kan sette på sommer og vinterhjul på bilen. Gruer og gruer, og prøver etter beste evne å booke dette inn blant møter, de formelle samtalene jeg også har hver av de her to periodene, samvær og ikke med ungene osv. Det går ut over helsa og soving det hersens dekkdilemmaet. Det årlige. Dette "to ganger i året"- problemet. Og ja, jeg definerer det som et problem, og ikke ei utfordring som du ser. Faktisk.
Sant og si kan jeg ikke skifte dekk heller. Det er muligens litt flaut og pinglete, til så sterk kvinne å være, men jeg kan altså ikke det. Nervinga blir dessto større. Akkurat her og nå jeg i den delikate situajsonen at dekkene står en plass og bilen en annen med flere kilometers avstand- og veien er dekt med hvitt.
Grunnvollene rystes under mine føtter. Elver trenger igjennom demningen. Hva gjør jeg - hvor går jeg- hvem er jeg uten bil?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar