Don't say it if you don't mean it.

Don't say it if you don't mean it.
Nemlig for tenk. Bare la det være om du ikke mener det. Bare la meg være. Helt.

Og med "say" mener jeg egentlig ikke bare det å si ting med ord, men det man uttrykker på alle måter. Summen av det man formidler rett og slett.

Jeg har hengt meg litt opp i folk som sier en ting og uttrykker noe annet. Da tenker jeg også på folk som i det ene øyeblikket er koselig og omtenksom og blid og høflig og imøtekommende og trivelig og enkel å forholde seg til, for så å være motsatt neste gang man møtes.

Don't say it if you don't mean it. Bare kutt ut å vær så trivelig oppi trynet på meg om du egentlig ikke mener det. Jeg liker ærlige folk. Jeg syns det er greit å vite hvor jeg har folk. Jeg liker at ting er oversiktlig. Jeg liker å vite hva jeg har å forholde meg til. Jeg liker ikke å bli skuffet. Er du hyggelig, for så å være overlegen og lite meddelsom neste gang man møtes, blir jeg skuffet og usikker. Omtanke gjør at jeg begynner å innbille meg ting. Så la det være om du ikke mener det. La meg være, hører du?!