Jeg kjenner jeg bobler inni meg. Har en masse jeg egentlig skulle satt ord på. Meninger i hytt og pine og alt og ingenting. Men orker jeg å skrive ned noe? Nei.
Det ene er at jeg kjenner meg litt lat.
Det andre er at jeg har mange små prosjekt jeg har gående på samme tid.
For det tredje har jeg ungene hjemme nå.Klart jeg KAN skrive når jeg har dem, men overskuddet er litt mindre. Er bare sånn det er.
Og det fjerde er at det som høres så flott ut inne hodet vil liksom ikke ned på papieret. Det rett og slett vegrer seg for å komme ut.
Grunnene er mange og gode nok. Jeg har ikke noe forklaringsansvar hverken ovenfor den ene eller den andre.
Hvorfor er det da sånn at jeg og så mange med meg uoppfordret unnskylder seg og forklarer seg dersom man ikke strekker til med noe?
Rart det der!
Det heter så fint at "Tankene mine får du aldri" Jo, det er jo faktisk akkurat det du får. Vær snill og mild. Ta godt vare på dem. Jeg deler dem med deg. Men de er mine. Du bare låner dem av meg. Jeg blottlegger noe av meg selv og mitt til deg- frivillig. Er jeg gal? Neida, ikke gal, ikke sprø og heller ikke vågal. Jeg bare legger for dagen at jeg er noe midt imellom høyst normal og ja kanskje litt smågal likevel pga et hode fullt av rare tanker som spriker i alle retninger. Jeg er meg.
2 kommentarer:
Og akkurat DEN posten er den første jeg leser hos deg! Ramlet tilfeldig innom nå forstår du ;-)
Helt uten bakgrunn eller innsikt i hva du har skrevet før så sier jeg; kos deg med ungene - og det er faktisk slitsomt at bloggere yndskylder at de ikke har blogget på en stund. Som om bloggen var hoveddelen i livet -
Kommer tilbake senere en gang jeg og leser dine tanker når de har boblet ferdig ;-)
Takk for besøket og meget kloke ord. Dette er bare en del av livet tross alt. Helt sant.
Legg inn en kommentar