Høst

Neida. Det er ikke høst ennå. Men det nærmer seg veldig. Jeg pleier å sette strek ved skolestart. Da er det høst. Men faktisk kan jo sommeren strekke seg ut litt etter det også. I fjor gjorde den det. Men i fjor teller kanskje ikke med tanke på at vi hadde 5 halve dager med sol hele sommeren- helt til første skoledag hvor det plutselig ble 18grader og skyfritt. Nok om det.

Høst er litt spesiell for meg. Ambivalent. Veldig. På den ene siden elsker jeg fargene høsten kler seg med. Det bare åpner seg et spekter man ikke ante befant seg under alt det lysegrønne håpefulle. Det er da jeg virkelig verker etter å ta frem maleskrinet å la jobb være jobb og familie være familie og bare male bort natta. Bare være lillee. Være i mine egne tanker i timer. Deilig.

Men høst er like mye blodsmaken i kjeften til ting får roet seg på jobb. Det er tusen ting å huske på. Lister i alle regnbuens farger for å få med meg alt. Få alt på plass. Alt skulle helst skjedd i går. Jeg vet jo at ting roer seg en periode uti oktober november- til julestresset for alvor setter inn.

Og der er vi inne i kjernen i det ambivalente. Jeg vet hva høst står for- egentlig. Høst betyr at den lyse tiden går mot slutt. At en lang vinter venter. At det kankje er 7 månender med snø og kulde foran meg. At jeg ikke nødvendigvis har en lag, varm og deilig sommer å se fram til engang. At uka består av mandager og fredager og dårlig samvittighet som til enhver tid tynger meg. Lista over alt jeg skulle gjort på jobb og hjemme er lang og vond. Og hodet tungt og hodepinen aldri langt unna.

Det betyr høst for meg.