No er det ikke sånn at det gror over hjemme hos meg. Ikke i det hele tatt. Men likevel. Jeg har for mange ting.
I fare for å høres utakknemmelig ut. Jeg har for mange ting. Og for liten lagringsplass. Og overfloden vil ingen ende ta. Slik jeg ser det strømmer det på fra alle kanter og man kvitter seg med det altfor sjelden. Jeg er vetfall for lite flink.
For det første kjøper man litt selv. En og annen ting lurer man med seg etterhvert som fine eller lure ting dukker opp i synsfeltet idet du går forbi noe i en butikk. Slike impulser gjør nok mange flere enn meg. Veldig fristende og veldig lett for.
Så får man ting i gaver. Man blir veldig glad for det. Får dem hos personer man er glad i. Og de har lagt sjelen sin i å finne noe som passer akkurat meg. Men det er fortsatt ting. Uansett hvor mye de representerer av følelser og tanker bak- Det er ting som tar plass.
Så kommer eldre slektninger med ting som de så snilt vil overføre til oss litt yngre. Ting som den og den har laget. Poser med heklete løpere og runde strikkete duker i alle mulige farger. Til og med et komplett brikkesett i lakserødt. Og det er jo DEN som har strikket det.
Og krystall. Askebeger og vaser. Småvaser med så liten åpning at man kanskje kan ha tre roser i den- og da passer den ikke i fasongen. Men det er jo krystall. Må ikke finne på å kaste krystall. Skåler for å ha stående med ...ja nettopp...ting oppi.
Hva er det med ting? Ting meg her og ting meg der. Men kaste det- nei det ville jo være forferdelig. Krystall er jo dyrt. Har jo verdi. Og man har fått det etter DEN. Det kan jo komme på mote igjen. Herregud!!
Bilder. Jeg har nok en forkjærlighet for bilder. Men hvor ofte ser jeg på dem. Ikke veldig ofte. Jeg overtok en svær bunke for en tid tilbake siden. Normale folk vile nok kastet langt fler enn meg. Men ett og annet måtte jg ha bare for å se det gamle interiøret. Herregud- hvorfor det? Og når skal jeg sitte å humre fornøyd og nostalgisk over utrangert interiør fra 70tallet?
Klær. Det kan jo komme på mote igjen. Jeg har klær i alle størrelser fra 7 år tilbake. Klær man kan gå på tur i og klær man kan male i. Heldigvis akkurat den biten har jeg tatt tak i.
Man har for mange ting. Rett og slett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar