Man skal være forsiktig med å sette kategoriske skiller mellom gutter og jenter. Likevel er det noe i at det er visse grunnleggende forskjeller mellom kjønnene. Så kan man bruke hele resten av livet på å studere og diskutere hva selve forskjellen er og består i.
Men dette har jeg ved flere anledninger sett både hjemme og på jobb. Gutter tuller og tosker seg for å få jentene til å le. Og jentene de gjør akkurat det- de ler.
Eldste dattera har en fine egenskapen at hun lar seg underholde av ting. Og hun har en hjertelig og smittende latter. Så var vi på tur og møtte en ung, ukjent herremann ved et lekestativ. De fant tonen, og ikke lenge etter hoppet han opp og ned, laget grimaser og min datter lo så hun nesten ikke hadde pust igjen over....vel, sant å si forferdelig lite. Greit, til guttens forsvar han var kanskje bare fire, men likevel. Hun lo inyndende og søtt. Han var tullebukk, men strengt tatt var hun veldig snill. Typisk kvinnfolk. Ja, og typisk mannfolk også. I vertfall slik mine tanker om forskjellen mellom kjønnene er.
På jobb hadde jeg en runde med vitsefortelling. Guttene stod bredbent og tok sitt publikum med storm. Latterbrøl på latterbrøl runget gjennom klasserommet. Jentene satt og fiklet med håret, satt med hendene stukket mellom beina mens de senket skuldrene og gjorde seg litt liten. Vitsen startet ofte med: mmmmm--eee-- Jeg er ikke sikker på om jeg huske den helt , menne menne..... De klarte pånytt og pånytt å radbrekke enhver potensielt god historie.
Og hvor stor forskjell er barneverden fra voksenvarden? Liten i grunnen. Jeg ser for meg pauserommet på jobb opp i gjennom årene- ja på de ulike jobbene jeg har hatt. Og fester, turer på byen. Mennene underholder, og vi sitter passivt og kniser innbydende til våre mannlige sidestykker.
Merkelig fenomen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar