Lurer på hvorfor det heter å male ting svart når man problematiserer ting man ellers kunne funnet løsning på. Altså sånne ting andre tilsynelatende greier å finne en løsning på. Skjønner analogien med å male ting svart, men når maler man med svart.....sånn egentlig? Kanskje jeg sitter med såpass vakum at jeg ikke greier komme på det engang. *tørr latter*
Og de få gangene man maler med svart maling- som feks lakker en bil. Ja, da er jo det med tanker om at dette er passende, rett, tøft og stilig i bakhodet. Man står ikke å sprayer og tenker: Jammen svartmaler jeg ting ,gitt. *ler* Men jeg lakker aldri bil så det så.
Når oppstår dette vakum jeg liker å kalle den enormet lammende ubeslutsomheten som kommer nå og da? Jo, når rømningsveien blir uklar, uttrygg og uoversiktlig. Da oppstår vakum...
Eller er dette diskusjonen om høna og egget? Ja, i praksis altså.... Blir det vakum fordi jeg ikke finner løsning eller mangler jeg løsning fordi jeg har fått følelsen av ubesluttsomhet over meg.... Sukk....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar