lørdag 9. juni 2007

Livet i fragmenter

Jeg har noen ganger følelsen av å springe fra det ene til det andre hvert våkne øyeblikk av dagen. Uten mulighet til å avslutte noe. Det er en vond følelse å kjenne på. Det får meg til å kjenne på utilstrekkeligheten. Velte meg i den- ja altså på en dårlig dag.

Jeg står opp. Dusjer- før jeg er ferdig kledt og ordnet kommer en av to småtroll ned trappa. Da er det å finne klær eller sette på tv eller evt leite fram leker som er blitt sporløst borte i løpet av natta. Morningen går forholdsvis greit. Man kommer i mål. Matpakker blir ferdig smurt og merkelig nok kommer vi oss ut av døra alle mann. Etter unnagjort "melkerute" er siste stoppested min jobb.
Da henger jeg av meg, åpner jobbmailen, pakker ut ting fra sekken jeg hadde med hjemmefra- maten og arbeidet jeg har drasset med. Ser på klokka og finner ut at jeg er nesten for sein på møte som starter kvart over åtte.

På møtet som varer 5-minutter tripper jeg mens jeg sier inni meg taktfast- bli ferdig bli ferdig bli ferdig,.......så springe å sjekke hva dagsplanen er- dobbeltsjekke at dette stemmer med mine to nærmeste kollegaer. Springe å skrive dagsoplanen på flippen-. Ofte må jeg springe tilbake til arbeidsrommet å hente enten glemte papir eller nøkler. Puh- heldigvis er det ikke langt.

Da ringer det inn. Stresser og heneter fraværsboka og går mot garderoben. F.... jeg har ikke med meg penn.. går tilbake og henter en penn. Så er det hysj og opptelling. Vel inne i samling er det god morgen og beskjeder og sang. Når vi er klar til å jobbe er det tusen ting det er de som må ha hjelp til å finne pulten sin- enda den er på samme plass som dagen før og dagen før det igjen. Merkelig fenomen. Puh..... så vil h*n ha hjelp til å prioritere hva h*n skal starte og slutte med. neste er bekymret for om h*n kommer til å bli ferdig. Da ser jeg at to aktive herremenn har glemt at jeg viste dem pulten få minutter tidligere og må avbryte for å stoppe leken. På vei tilbake til utgangspunktet ser jeg ei hand jeg stopper ved. hjelper i full fart og stresser videre. Så spør noen etter ruteark. Det ligger på pulten ved siden av meg. Eva- hvor er engelskarket vi skulle få kopi av denne uka. Det ligger på bordet ved tavla. Ok. Alt ok der. Så ser jeg to søte små sitte å stirre på blyanten sin enda det er 20minutter uti arbeidsøkta. Neimen ****** har du ikke kommet igang ennå? Du Eva i går var han lillebror så artig. Han bare tøysa hele tiden mens vi spiste middag. Eva- kan jeg jobbe på biblioteket denne økta? Eva Eva Eva Eva Eva. Kvart på stopper vi arbeider og samles igjen. Da tar vi opp små faglige drypp vi ser mange lurer på. Eller vi slipper elevene til med diverse fremføringer.

Friminutt. Går etter dem til garderoben for å se at ingen begynner å sloss på vei ut. Det er nemlig veldig trangt der. 38 barn har sine klær og sko der. Ei har faktisk til enhver tid 3 par der- minst. Aner ikke hvorfor. Hver dag småpeprer jeg ang klær som på mystisk vis har havnet på gulvet enda de var lagt i glemtkassa dagen før. Der henger jeg til jeg går å tar pause. Da er klokka ofte 5 over ti. på arbeidsrommet må jeg ta en telefon og enten oppsummere eller finjustere neste økt med kollegaene mine. Så stresse til pauserommet for å sluke maten min. Halv elleve kommer ungne inn for å spise. Da må jeg være matvakt dersom det er mandag eller tirsdag. Fredag er jeg ute fra 10- 10.30. I spisetiden plasserer jeg unger som spiser mens de vandrer rundt. Og beroliger småbekymrete melkedrikkende elever som tror de ikke kommer til å få melk den dagen. Eva- jeg har ikke mat med i dag. Har noen en skive til overs? ****** har glemt mat. Eva det var fritt for skumma melk. Eva kan jeg sitte med den? Eva hva skal vi gjøre i neste økt? Eva når er vi ferdig i dag? Eva får jeg lov å jobbe med arbeidsprogrammet. Eva kan jeg gå på biblioteket å låne ny bok. Eva jeg har matpakken til lillesøster i andre klasse. Er det greit om jeg leverer den nå?

Sånn fortsetter dagen. hit og dit. Fag skifter. Eva hva betyr............. Eva hvem var.......... Hvorfor ...hva.... hvem.......jeg skjønner ikke matten......Eva ditt og Eva datt.

Puh- dagen over. Da ringer det inn til møte. Du har endelig nådd arbeidsrommet med en bunke med papir og bøker. Skal til å sortere og sette på plass.......ring.....finne bok og penn stresse til pauserommet. Møtetid. Info og diverse møter i diverse grupper. Noen ganger trinnet, andre ganger interessergrupper eller det er landskapet som møtes. Så skal noen i ledelsen ha et par tre ord med en om en elev. spør og svarer på spørsmål som spriker i alle retninger hele dagen.

Søren er klokka så mye? Da må jeg bare ta med meg den bunken hjem idag. Den får bli igjen til i morgen. Stress stress stress. Rushtrafikk. Plukker opp mannen og suser for å hente barna. Hvem skal ha hjem hva av klær? Hvem hadde egne leker med ned i dag? Hjem middag....Idet jeg setter på ovnen kommer jeg på at jeg må sette på tørketrommelen for klærne er våte. Jeg rakk bare å legge dem inn dagen før. så begynner jeg å stappe i vaskemaskinen. Da går alarmen. En av jentene hyler til i velkjent stil. Mamma- maaaaaaaamma. Grrrr..... klarer dåkker ikke være alene i to sekund? Freden gjenopprettet og mor har glemt at hun holdt på med klær på badet. Hun ser haugen med post og sekkene med barnehageklær som må tømmes. Inn på badet. Oi- må huske å sette på maskinen. Hører en rar lyd. f.... det er jo middagen som er begynt å koke. Løper på kjøkkenet og avverger at det koker over. Er supersliten i hodet , beina ,ryggen og må sette meg ned. pip pip pip...søren jeg glemte å tømme vannet av trommelen. Nå er det fullt. Samtidig burde jeg stått ved komfyren fordi timing på middagen sier så.

Sånn går hele ettermiddagen. Mamma, mamma , mamma. Mens jeg prøver å rydde etter middag og ordne med klær og ellers rydde innimellom. Innimellom setter jeg meg ned- gjerne med dataen. Og putter inn en kommentar her og der på ting. Rundt åtte detter jeg i en dunge. Ungene har sovnet. Jeg har kveldsmat og stell å rydde opp etter. De sier det er lurt å gjøre ting klart på kvelden? Men er det ikke lurt at mor henter seg litt inn også?

Ingen kommentarer: