Hvorfor skulle man gått ei mil i andre sine sko? Hvorfor ikke 4,2 liksom? Hvorfor ikke ta et helt marathon sånn at man kjenner det skikkelig dersom man først skal tråkke rundt i noen andres sko?
Og hvorfor i det hele tatt bruker man å si EI MIL? Svetter man på tærne så kommer den langt tidligere enn etter ei mil. Dessuten forpestes andre mer av tåfis, enn den som går med svetten og er stinkdyr-immitatorer.
Går man så mye som ei mil med andre sine sko vil den andres fasong være redusert. Var det virkelig meningen at man skulle overta dem etter den ene mila? Man skulle jo bare prøvekjenne littegrann.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar