Jeg har sagt det, og der sa jeg det igjen. Jeg sa jeg ikke kom til å gjenta meg selv, men jeg har visst sagt det nok en gang.
Deretter gjentok jeg at jeg ikke kommer til å si det enda en gang. Sannsynligvis må jeg nok si dette også engang til- minst.
Så tok jeg en pause, for å lade batteriene. Hvorfor? For å si det en gang til?
Jeg kommer til å si det jeg sa engang til, for så å legge til at det er siste gang jeg gjentar meg selv. Tror jeg.
Det heter så fint at "Tankene mine får du aldri" Jo, det er jo faktisk akkurat det du får. Vær snill og mild. Ta godt vare på dem. Jeg deler dem med deg. Men de er mine. Du bare låner dem av meg. Jeg blottlegger noe av meg selv og mitt til deg- frivillig. Er jeg gal? Neida, ikke gal, ikke sprø og heller ikke vågal. Jeg bare legger for dagen at jeg er noe midt imellom høyst normal og ja kanskje litt smågal likevel pga et hode fullt av rare tanker som spriker i alle retninger. Jeg er meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar