Rosa tanker og glansbilder med lubne engler på

"Vikelønn!"
"Vikelønn!"... ropte ho for full hals i en uke, minstejenta mi, som var med både meg og faren å streika uka som har gått.

Årets kommunestreik er over. Jeg, som sikkert mange likesinnede med meg, sitter tilbake litt matt og føler oss litt snytt. Men vi har markert oss. Vi trøster oss med det. Vi har fått vist oss fram som samlet og sterk- det gjenstår bare at ostore arbeidsgiver tar oss på alvor- kanskje med vår kjære regjering i ryggen.

Jeg har sett smil og rørende vilje til å stå til rettferd skje fyllest. Jeg har sett Rake rygger. Og jeg har sett de samme rake ryggene, ja om ikke krumme seg, så sank dem litt sammen utover gårdagen og dagen i dag. Nok en gang avspist med smuler. Med knapper og glansbilder. Og vi snakker ikke om de lubne engleglansbildene denne gangen, nei.

Stemningen utenfor Rådhuset hadde en avventende og påtatt oppstemthet. Jeg tror vi alle stod der med bismaken i munnen allerede da. Ryktet om at streiken var over hadde forlengst nådd oss uten at det ble bekreftet- snarere tvert imot avkreftet fra mikrofonhold.

Hva skjedde? Hva skjedde egentlig bak lukka dører rundt det runde bord?

Jeg tror det er for dyrt for dem å heve lønnen til en så stor lønnsgruppe. Men hvorfor skal ikke utdanning lønne seg kun og bare fordi det er et kvinnedominert yrke? Og skal vi virkelig straffes for at vi er en stor og derav kostbar gruppe? Hvorfor våger de å la være å heve lønnen når de vet hvor mange som skal ut av yrket om kort tid. Spørsmålene man sitter tilbake med er nok en gang mange. Nok en gang. Hver vår- like betenkt.

Vi har markert oss. Vi har det. Og kanskje er det en okei start på en vei som må være lenger enn vi håpet. Varigheten og størrelsen på streiken er historisk. Lærerne har ikke vært sånne som gikk til streik før i 08. Kan hende vi må endre kurs, og vise at vi mener alvor i forhold til likelønnsprinsippet?

Men jeg blir trist. Vemodig. Motløs. Vi er såpass avspist og oversett over så lang tid og så systematisk at et løft i rettferdighetens navn hadde vært mer enn et lønnsløft. Mer enn pengene vi kan handle verdier for. Jeg tror at denne kampen i mye større grad handler om respekt, og å bli sett for dem man er enn kroner og øre. Men skal jeg lønnes med glansbilder vil jeg ha lubne engler som smiler og ser fra skyene med sine rosa kinn.