I en filmverden slutter filmen når vi vanderer mot soloppgangen- du og jeg.
I diktet står vi i regnet- du og jeg, tett.
I sangen elsker vi i snøen- du og jeg tett omslynget.
Men i virkeligheten danser vi - rundt og rundt.
Vi går rundt grøten.
Vi gjør som strutsen.
Vi spiller spill.
Men jeg har lagt på brikkene og aner bildet.
Det ble ganske fint.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar